Statistisk sentralbyrås analyser og forskning på makroøkonomi bør foregå i forskningens frontsjikt. Da må det faglige rammeverket utvides.

DEBATT: Hilde C. Bjørnland og Kjetil Storsletten om makroøkonomi

Det går en debatt om fremtidig forskningsstrategi i Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er egentlig to debatter.

  • Det ene er om hvordan forskningsavdelingen burde organiseres.
  • Det andre er om bruk av makromodeller i SSB.

SSB har i dag en stor forskningsavdeling med støtte fra det offentlige til å drive forskning. I rapporten vi har skrevet for utvalget, finner vi at dagens forskningsvirksomhet ikke kan sies å gjennomgående være på et høyt internasjonalt nivå.

Kun et begrenset antall av analysene utsettes for kritikk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering i internasjonalt anerkjente tidsskrift.

Må være i forskningsfronten

Vi foreslo derfor en strategi som skulle sikre mer forskningsbasert analyse.

Forskning og forskningsbaserte analyser kvalitetssikres ved at forskere jevnlig publiserer i internasjonale tidsskrift. Forskningsbaserte analyser som aldri kvalitetssikres, kan man ikke nødvendigvis sette sin lit til, spesielt hvis disse analysene heller ikke tar inn over seg moderne forskning.

Derfor er det naturlig å kreve at når samfunnet deler ut store midler for at SSB skal drive med forskning, så må den også kvalitetssikres gjennom internasjonale publiseringer.

Det er en selvfølge at offentlige institusjoner som får midler til å drive forskning, som for eksempel Meteorologisk institutt, Folkehelseinstituttet og universiteter og høyskoler, deltar på forskningsfronten og i det minste er oppdatert om moderne forskning.

Vi finner at forskningsavdeling i SSB er delt i to. Én del er klart oppdatert på forskning. Den andre delen oppfyller ikke dette kravet.

Etter vårt syn må SSB spisse sin forskningsavdeling så den lever opp til den kvalitetssikring det er naturlig å forvente fra en offentlig institusjon med offentlige midler til forskning.

Publiserer i liten grad internasjonalt

Det er spesielt på feltet makroøkonomi at SSBs forskningsavdeling i liten grad publiserer i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter og ikke deltar i fagdebatten om moderne makroøkonomi.

Vi har derfor foreslått at de burde utvikle flere typer forskningsbaserte modeller, tilpasset de forskjellige spørsmål SSB skal analysere.

Vi har ikke sagt at SSB kun skal satse på ett makroøkonomisk rammeverk, slik Finansavisen og mange av dem som har uttalt seg i debatten, hevder. Riktignok har de såkalt dynamisk stokastiske generelle likevektsmodellene (DSGE-modeller) vært faglig dominerende i analyser av økonomisk politikk de siste årene.

Vi foreslo likevel at SSB heller skulle utvikle både empirisk fundamenterte (såkalt økonometriske) modeller og små strukturelle makromodeller, som for eksempel DSGE-modeller.

Statistiske og økonometriske modeller kan bidra til å analysere nåsituasjonen i økonomien og gi kortsiktige prognoser på viktige makroøkonomiske hovedstørrelser, mens små avgrensede strukturelle makroøkonomiske modeller kan brukes til politikkanalyse, for eksempel for å beregne virkning av finanspolitikk og analysere drivere av konjunkturer.

Modellene som brukes til å lage strukturelle analyser og kortsiktige anslag bør ikke nødvendigvis være de samme.

Må utvide utvalget av modeller

Slike modeller ligger nærmere forskningsfronten enn SSBs modeller av i dag og kan ha vel så gode prognoseegenskaper.

SSB derimot, har gjennom en årrekke kun satset på én type modell, en såkalt stor strukturell makroøkonometrisk modell (kalt Kvarts). Denne modellen er vanskelig å gjennomskue. Modellene er ikke lenger på forskningsfronten, og det er derfor svært vanskelig å ta hensyn til nye resultater fra forskning i makroøkonomi i disse modellene.

Ettersom vi mener det er rimelig at internasjonal forskning kan bidra til SSBs makroanalyser, mener vi de bør bruke mer ressurser på moderne makromodeller.

Det å utelukkende basere seg på modeller som ligger langt fra forskningsfronten og som ikke er kvalitetssikret gjennom internasjonale publiseringer, svekker tiltroen til SSBs makroanalyser. Vi tror det vil styrke SSBs makroanalyser hvis de tok inn moderne forskning, slik de fleste andre ledende sentralbanker og finansdepartement har gjort eller er i ferd med å gjøre.

Referanse:

Artikkelen er publisert som hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 1. februar 2017 med overskriften «Må utvide modellutvalget».

Følg Hilde C. Bjørnland på Twitter.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Hilde C. Bjørnland ved Handelshøyskolen BI og professor Kjetil Storesletten ved Universitetet i Oslo. Bjørnland og Storsletten var medlemmer av utvalget som har vurdert SSBs forskningsvirksomhet 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på