Hvilken verdi har spillteori om folk ikke er rasjonelle?, undrer Jørgen Juel Andersen.
ØKONOMEN SVARER: Jørgen Juel Andersen om spillteori
Man kan se på samarbeid og konflikt som spill der alle oppfører seg strategisk for å oppnå best mulig utfall.
Spillteori har vært et verktøy i økonomifaget siden Antoine Augustin Cournot (oppslag i Wikipedia) skrev om konkurranse mellom bedrifter i 1837. Cournot antok at hver bedrift maksimerer profitt ved å tilpasse sin produksjonsmengde til hva de rasjonelt forventer at de andre bedriftene vil produsere.
- Les også: Hvor lurt er proteksjonisme?
Hvis alle bedriftene oppfører seg slik, vil det bli produsert færre varer, og prisen vil bli høyere enn om bedriftene kun baserte produksjonsbeslutningene på egne lønnsomhetsvurderinger, med utgangspunkt i egne kostnader.
Denne innsikten har fortsatt stor betydning, for eksempel for hvordan Konkurransetilsynet regulerer markeder med begrenset konkurranse, som bank- eller dagligvaremarkedet.
- Les også: Forklarer prisforskjeller på dagligvarer
Spill på mange arenaer
Siden Cournot har spillteori også hatt betydning for vår forståelse av temaer som konflikt og krig (for eksempel Thomas Schelling og den kalde krigen), eller forvaltning av fellesressurser som fisk og klima (Elinor Ostrom). Anvendelsene spenner fra situasjoner med få aktører (som komiteer og styrer) til spill mellom verdens nasjoner.
Utenfor økonomifaget brukes spillteori i statsvitenskap, antropologi, informatikk og biologi. Antropologen Fredrik Barth (oppslag i Wikipedia) er den nordmannen som har høstet størst internasjonal berømmelse for spillteoretisk analyse da han studerte den politiske organiseringen hos Swat-pathanene.
Spillteori blir gjerne kritisert for manglende realisme og evne til å forklare faktisk atferd. Spesielt har rasjonalitetsantakelsene blitt angrepet: Individer eller grupper handler ofte ikke rasjonelt, og da blir det vanskelig for andre individer eller grupper å forutse hvordan de bør respondere. I så fall er spillteori kun en intellektuell lek.
Lek eller nytte?
Så: Hvilken nytte har spillteori om individer ikke handler rasjonelt, i neoklassisk økonomisk forstand? Dette spørsmålet står sentralt i den voksende økonomigrenen atferdsøkonomi.
Her studerer man blant annet virkningene av psykologisk og sosial handlingsmotivasjon.
Den kanskje mest oppsiktsvekkende innsikten er at samhandling («markedsløsningen») i mange situasjoner fungerer som om mennesket oppfører seg individuelt rasjonelt selv om individene ikke oppfører seg slik. I tillegg viser det seg at mange rasjonalitetsavvik er systematiske. For eksempel er mennesker gjerne altruister, de bryr seg om rettferdighet, og de er ofte mer redde for å tape enn de er glade i å vinne.
Dette legger grunnlaget for en bredere definisjon av økonomisk rasjonalitet som nye typer spillteoretiske modeller bygger på. Disse nye modellene er ofte bedre til å predikere faktisk atferd enn de neoklassiske modellene.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Klassekampen 12. januar 2017 med overskriften «Spill og adferd» i spalten «Spør økonomen».