Møt professor Miha Škerlavaj

Slik beskriver 38-årige Miha Škerlavaj, en høy og blid slovener, arbeidet sitt. Siden mars 2015 har han vært professor ved Institutt for ledelse og organisasjon på BI. 

Hvordan liker du å bo i Oslo?
-Familien og jeg har funnet oss godt til rette. Barna har fått venner og har lært språket raskt. Hele familien liker å være ute i naturen, som er så tett på her i Oslo. 

Og hvordan trives du på BI?
-Dagliglivet mitt på BI er preget av flotte kolleger, et kreativt miljø, selvstendighet i arbeidet og en sterk forbindelse til næringslivet. At BI er en institusjon i medvind forsterker alt dette. 

Fortell oss om din akademiske bakgrunn. Hvordan begynte det?
-Mine røtter i akademia går tilbake til 2001, da jeg tok en master og jobbet ved Universitetet i Ljubljana i Slovenia. Som så ofte var det en heldig kombinasjon av muligheter, egen motivasjon til å vokse, både faglig og som menneske, pluss gjennomføringsevne. Jeg hadde også et par stillinger i lokalt næringsliv, fra reklame til bank. 

Hva motiverte deg som student?
-Helt siden jeg var liten har jeg vært drevet av nysgjerrighet og mange forskjellige interesser. Jeg begynte å studere bank og finans fordi jeg ønsket om å forstå hva som skjer i ulike deler av en organisasjon. Så gikk jeg over til forretningsinformatikk, før jeg avsluttet med en doktorgrad i organisasjonsatferd. Det vel i grunnen en ganske ukonvensjonell vei å gå når jeg tenker etter. 

Når gikk det opp for deg at du kunne bli professor?
-Det tok tid før jeg begynte å sikte meg inn på en akademisk karriere. Men det lå vel i meg hele tiden. Ønsket om å lære, vite, oppleve og dele med andre er noe jeg har arvet fra familien. For eksempel ble jeg gjort til speiderleder i en gruppe med gutter som var eldre enn meg, simpelthen fordi jeg visste litt mer enn dem akkurat da. Ved å se og verdsette hvert enkelt medlem i den gruppen klarte jeg å skape gode vilkår for å samarbeide på en ny og meningsfull måte. Omtrent sånn ser jeg på rollen til en professor også. 

Hvilke andre egenskaper mener du en professor bør ha?
-Du må bry deg om mennesker og arbeidet ditt. Punktum. Alt annet følger som en konsekvens av det – gode publikasjoner kommer fra godt samarbeid, god undervisning fra godt samspill med studentene, og en god borgerånd fra gode relasjoner med kollegaer. 

Det som virkelig tiltrakk meg var de mange forskjellige erfaringene og ferdighetene man opparbeider seg og får bruke som professor. Forskning, undervisning, samarbeid med næringslivspartnere, hele pakka. Dette var noe jeg oppdaget mens jeg holdt på med doktorgraden. 

Hvor lærer du nye ting?
-Fra andre mennesker, fra reiser, bøker, fagpublikasjoner og populærpresse, sosiale medier, ved å observere, og prate med folk. Jeg liker å følge et råd jeg fikk hjemme: «Hvis du spør, virker du kanskje dum én gang, men hvis du ikke spør, blir du dum for alltid».

Du er professor ved Institutt for ledelse og organisasjon. Hvorfor valgte du denne spesialiseringen? 
-Som nevnt hadde jeg en bred interesse i organisasjoner. Det begynte med tall, gikk over til datamaskiner og endte med mennesker. Organisasjonsatferd passer derfor veldig bra. 

Fortell oss om forskningen din.
-Mitt første viktige område for forskning, undervisning og rådgivning handlet om proaktiv atferd på arbeidsplassen, i bred forstand. I doktoravhandlingen min forsøkte jeg å forstå læremønstre og strukturer i organisasjonsnettverk, for å finne de optimale læringskanalene for kunnskapsintensive organisasjoner. De siste årene har mine kolleger og jeg snudd perspektivet. Jeg prøver å forstå hvordan og hvorfor folk skjuler kunnskap fra sine kolleger, og hvilken virkning dette får. 

-Det andre interesseområdet er relasjoner på arbeidsplassen. Jeg har studert forskjellige organisasjonsnettverk (læring, kreativitet og innovasjon), betydningen av leder/medlem-utveksling i kreativitet og innovasjon, prososial motivasjon og atferd, lederes og endringsagenters evne til å forholde seg til andre. Det finnes så mange interessante og meningsfulle men ikke helt ut forståtte vinklinger på hvordan folk forholder seg til hverandre på jobb. Det vil nok gi både meg og kollegene mine nok å gjøre i lang tid fremover. 

Hvordan vil du oppsummere egenskapene til en god leder?
-Akkurat som for en god professor. Både omsorgsfull og krevende, involverende og myndig når det trengs, med en sterk situasjonsbevissthet. Ledere må ha evnen til å se hvordan de ansatte, oppgaven og organisasjonen skal tilpasses hverandre, og til å se hvordan de kan bidra. Ledere trenger også å kunne spille på lag. Ikke misforstå, jeg vil ikke ha noen supermann, bare en planlegger og tilrettelegger. En som er trygg nok på seg selv til å kjenne sine svakheter, og kunnskapsrik nok til å vite når det er på tide å be om hjelp. Det er oppløftende å se hvordan nyere forskning går bort fra sjokkerende funn om hvor mange ledere som har patologiske trekk, og i stedet innrømmer at det er menneskelig å be om hjelp. Ledere som ber om råd kan faktisk få andre til å tenke høyere om kompetansen deres, fordi de stiller vanskelige spørsmål til de rette folkene. 

Livet blir stadig mer teknologi-sentrert. Glemmer vi det menneskelige? 
-Jeg hadde nylig gleden av å lese en provoserende artikkel om arbeidets fremtid. Tittelen var ‘The end of work?’ Tanken var i korte trekk at teknologien tar over mer og mer av folks arbeid, og en del yrker vil dø ut. Dette gjelder spesielt for rutinearbeid med lite plass for kreativitet. Det har vi jo vært klar over lenge. Men den samme teknologien åpner faktisk store, nye områder, der det virkelig er behov for menneskelig kreativitet. Det som helt klart er i forandring, er arbeidets art og format. 

Kan du gi oss et eksempel?
-Tenk på 3D-printere. Når denne teknologien blir moden, vil det ikke lenger være behov for masseproduksjon. Produksjon kan gjøres på huset igjen, eller den kan gjøres av en håndverker i stedet for på en fabrikk. Det er en radikal forandring, og det fins masse muligheter for folk med gode ideer. Men rutinearbeid og ufaglærte jobber vil forsvinne. 

Hvilke sektorer er flinkest på kreativitet og innovasjon?
-Alle og ingen. Jeg tror ikke på uttrykk som «kreativ bransje» og «high-tech-sektor». Hva er det for noe? Er et reklamebyrå (X) som oversetter og justerer reklameinnslag fra sitt hovedkvarter (Y) fortsatt en del av den kreative bransje? Er ikke den 150 år gamle glassprodusenten Steklarna Hrastnik, som lager glass for kalde eller varme væsker og selger det for åtte ganger prisen på vanlig glass, innovativ? Jeg liker å la mine studenter se på en lang rekke tilfeller fra forskjellige bransjer for å se hvor bredt man kan anvende konseptene kreativitet og innovasjon. 

Fins det en enkel oppskrift på kreativitet?
-En ting jeg forteller deltakerne på bedriftsinterne programmer er at de ikke skal vente seg noen oppskrifter fra meg. Organisasjonslivet altfor fargerikt for det. Akkurat det samme gjelder kreativitet. Det er nytt, det er potensielt nyttig, og det er kontekstuelt. Men det som er innovasjon på ett sted, kan være gammelt nytt et annet sted, og det som er nyttig for en person, kan være fullstendig bortkastet for en annen. Når det er sagt, fins det praksis som stimulerer til å tenke annerledes. Det forskning og organisasjonserfaring har bevist, er at kreativitet må forbindes med bunnlinjen eller organisasjonens hovedformål. Ellers kan det føre til undergangens rand. Tenk på LEGO og utfordringene de opplevde i 2003. 

Hvor henter du inspirasjon fra?
-Det høres kanskje dumt ut, men for meg er det en kilde til inspirasjon å kunne innvirke på andre menneskers liv. Lite kan måle seg med den følelsen du får når folk du arbeidet med for flere år siden kommer til deg med detaljerte minner om hvordan dette forandret karrieren, eller til og med livet deres. Ofte har jeg ikke ant noe som helst før de forteller det. Det gir meg gåsehud – det inspirerer og minner meg samtidig på det ansvaret jeg har. 

Hvordan får du folk til å høre etter?
-Jeg hopper opp på pulten og skriker i vei – nei da, jeg bare tuller.  I klasserommet går jeg ganske enkelt opp på podiet, står stille og venter på folks oppmerksomhet. Det funker bra til å begynne med. Deretter kommer det an på budskapet – det må være relevant for tilhørerne, det må være viktig, og det må ha et element av oppdagelse og overraskelse. I årenes løp har jeg lært at en induktiv undervisningsmåte fungerer godt for de fleste forsamlinger jeg underviser. Begynn med en opplevelse (case, simulering eller scenario), følg på med refleksjoner og trekk forbindelsen til den siste forskningen. Det fungerer som regel, spesielt når jeg også legger inn litt mer personlig stoff - noen ganger humoristisk, andre ganger alvorlig.

Referanse: Advantage #1/2016 - Magasinet for medlemmer av BI Alumni