Selskaper vokser seg store og får makt til å påvirke hele verdenssamfunnet. Hva driver dette?
KOMMENTAR: Erling Røed Larsen om samfunnsøkonomi
For 20 år siden virket verdens fremtidsutsikter gode. Til rørende jubelscener hadde folk stormet den heslige Muren. Markeder østover hadde åpnet opp.
I dag ser det mørkere ut, og Donald Trump skal bygge en like heslig mur og lukke markeder. Det er som om historien kjører i revers – og vi grøsser. I flere land knytter folk nevene og roper «Vårt land først».
- Les også: Trumfer Trump verdenshandelen?
Økt konsentrasjon av makt og penger
Hvordan kunne det gå så galt? Et noenlunde nyansert svar krever nok tre bøker – vanskelig i en tidsalder der resonnementene helst ikke skal overstige 140 tegn.
La meg derfor nøye meg med å peke på én mekanisme bak én faktor.
Faktoren er økt konsentrasjon av makt og penger. Én mekanisme bak er stordriftsfordelene i kunnskapsøkonomien.
La oss ta det trinn for trinn:
- Gå 200 år tilbake; til agrarøkonomien. Kanskje tok det bonden Nils et kvarter å fylle den første potetsekken. Hvor lang tid tok det ham å fylle den neste? Ett kvarter.
- Spol så frem 150 år; til industriøkonomien. Hvor lang tid tok det å produsere bil nummer én i en ny modell? Tja, noen hundre tusen timer i utvikling – og noen få til montering. Hvor lang tid tok det å lage bil nummer to? Noen få timer.
- Spol frem til i dag; til kunnskapsøkonomien. Den første vaksinekanylen krever flere millioner timer i utvikling. Kanyle nummer to? Et sekund.
Kunnskapsøkonomiens mønster
Her ser vi et mønster. I agrarøkonomien tok det like lang tid å lage enhet nummer én og to. Men i kunnskapsøkonomien er det utviklingen av – nettopp! – kunnskapen som tar tid. Replikasjon går lynhurtig og har marginalkostnad på omtrent null.
So what? spør du på moderne norsk. A big deal, svarer jeg. For strukturen – «fallende gjennomsnittskostnader» på fagspråket – gir stordriftsfordeler, som gir globale firmaer.
Det skjer i kunnskapsintensive firmaer som farmasøytisk industri, softwareutvikling og industriproduksjon. Og i revisjon, consulting og media.
Kolossale inntekter
Globale selskaper innebærer global makt. Global makt gir kolossale inntekter – og dertil svære inntektsforskjeller.
Hvis marginalkostnaden er en krone og betalingsvilligheten hundre kroner, da kan marginen på 99 kroner raskt nedbetale utviklingskostnadene. Deretter går alt inn på kontoen.
Ingen er overrasket over at Facebook-gründer Mark Zuckerberg har til salt i grøten. Et raskt internettsøk sier 55 milliarder dollar. Det er i samme liga som Microsoft-gründer Bill Gates, god for 85 milliarder, og Amazon-starter Jeff Bezos' 70 milliarder.
Disse tallene indikerer at utviklingskostnadene ble nedbetalt uten altfor mye trøbbel. Pengene og teknologien gir dem makt.
Noens makt er andres avmakt
Makt behøver ikke være et problem – men kan være det og er ofte det. Noens makt er andres avmakt – og de siste kan stemme i vill desperasjon ved politiske valg. Kombinert med muligheten sosiale medier gir til å spre bisarre ideer og falske nyheter – uten at demokratiske kanaler kan stoppe det – får oss til å skjønne at maktkonsentrasjon ser truende ut.
Teknologisk innovasjon sammen med kunnskapsøkonomiens kostnadsstruktur er sosial dynamitt. Frykter noen at det vil si pang?
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 27. februar 2017 under vignetten "Signert".
Tekst: Erling Røed Larsen, forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II ved Handelshøyskolen BI.