En lederoppgave kan være å få folk til å forstå verdien av å ikke gjøre noen ting, skriver Øyvind Kvalnes.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
I en pause under en ledersamling overhørte jeg nylig en leder som var i telefonkontakt med en person på arbeidsplassen sin. Han virket urolig for aktivitetsnivået der, nå som han ikke var til stede selv for å holde øye med folk. Den siste replikken jeg hørte var: «Nå får du passe på at alle har nok å gjøre, da. »
Denne lederen fryktet tydeligvis at fraværet hans skulle føre til lediggang på jobb. Det kan ha vært en berettiget frykt. Det er også mulig at denne lederen antok at aktivitet på jobb er bedre enn passivitet. Dette er en antagelse som i mange tilfeller er feil.
Aktivitet er oppskrytt
For mer enn seksti år siden lanserte Peter Drucker (oppslag i Wikipedia) begrepet aktivitetsfellen for å beskrive tilfeller hvor folk er så absorbert i egen aktivitet at de glemmer hva som er meningen med den. Hvor fører den oss? Hvorfor gjør vi egentlig dette? Hva er formålet? Ved å stille slike spørsmål kan aktivitetsfellen nøytraliseres.
Aktiviteten i en organisasjon kan være blind og retningsløs. Det er uvisst om den tar oss til et bedre sted. Så kan aktivitet også ha en bestemt retning mot et sluttpunkt som på ingen måte er bra. Hvis vi er i ferd med å grave oss ned i et hull, er det best å slutte å grave. En tredje mulighet er at det som trengs i den perioden vi er inne i er stillstand, ikke aktivitet.
Mine kolleger Øyvind Martinsen, Adrian Furnham og Thorvald Hærem har dokumentert at folk med en utforskende tenkestil kan ha godt av hvile og avslapning. Hvis de presser seg selv eller blir presset til aktivitet, kan det gi dårlige resultater.
Tre varianter av aktivitetsfellen
Aktivitetsfellen kommer med andre ord i tre varianter:
- Retningsløs aktivitet
- Aktivitet med feil retning
- Aktivitet som forhindrer sunn passivitet
Fra en leders ståsted kan det være avgjørende å være klar over aktivitetsfellen, og motvirke den gjennom å invitere til kritiske spørsmål om hensikten med ulike tiltak og handlemåter på jobb.
Hva er meningen med aktiviteten?
Det å stille spørsmål ved meningen med egen aktivitet er en filosofisk øvelse, med røtter tilbake til Sokrates. Det er et klassisk og velkjent trekk ved mennesker at vi kan være fanget i bestemte handlingsmønstre. Sokrates utfordret medborgerne sine til å tenke igjennom livsførselen sin, og vurdere alternativer. Det kan være sunt å ta et skritt til siden og forsøke å betrakte sine egne vaner fra utsiden.
Sokratiske spørsmål om mening og hensikt kan føre til gjennombrudd i egen praksis og livsførsel. På jobb kan de føre til at vi gjennomskuer aktivitetsfellen. Da kan vi styre aktiviteten i ny retning, eller legge inn årene for en stund og ta det helt med ro.
Kjennetegn ved kreative folk
Organisasjonspsykologen Adam Grant har studert hva som kjennetegner kreative og originale mennesker. Et av funnene hans er at dette gjerne er folk som utsetter ting og ikke er aktive før det nærmer seg tidsfristen.
I amerikansk historie har strålende talere som Martin Luther King og Abraham Lincoln det til felles at de gjerne ventet til det aller siste med å skrive ferdig talene sine. Begge hadde for vane å sette ord ned på papiret i siste liten, mens tiden var i ferd med å renne ut.
Strategisk utsettelse
Det samme mønsteret finner Grant når han studerer kreative folk i ulike bransjer og organisasjoner. Han kaller dette for strategisk utsettelsesadferd. Den forutsetter en evne til å holde seg rolig og passiv i perioder hvor andre forventer handling.
Dette går imot folkevisdommen om at det alltid er smart å være tidlig ute. Frykten for å bli hengende etter kan gjøre at folk forhaster seg. De trår til før en tanke eller idé har fått lov til å utvikle seg skikkelig.
Ledere kan være nervøse for at det er for lavt aktivitetsnivå i organisasjonen. I produksjonsfaser er dette forståelig. I kreative faser kan det derimot gi god mening å senke skuldrene, puste dypt, og gjøre så lite som mulig.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 27. februar 2017.