Trondheim kommune lar Google få ubegrenset tilgang til data og digital aktivitet fra skoleelever. I stedet bør de lære elevene digital kompetanse og dømmekraft.
KOMMENTAR: June M. Breivik om digital læring
I 2006 ble digital kompetanse innført som en grunnleggende ferdighet i skolen, på linje med det å kunne lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Vi er langt fra å nå dette målet. Stadig oftere ser vi også oppslag om at norsk næringsliv lider under manglende digital kompetanse og forståelse, og at dette kan få dramatiske konsekvenser.
For å nå målet om digital ferdigheter har Trondheim kommune valgt å la elevene bruke Googles reklamefrie skytjeneste, G Suites for Education (GSE). Det er prisverdig at Trondheim kommune tar et krafttak for digital kompetanse i opplæringen.
Men spørsmålet er om det er riktig å «selge sjelen» sin til Google? Det er nå en gang sånn at «there is no such thing as a free lunch», og er du ikke kunden, så er du produktet.
- Les også: Lærer mer uten forelesninger
Det digitale univers
Digital kompetanse handler ikke bare om å kunne bruke digitale verktøy, som Googles rikholdige verktøykasse.
Det handler like mye om å forstå det digitale univers, med muligheter, farer og utfordringer, om å kunne forholde seg til en rekke ulike tilbydere og være kritisk, blant annet til bruk og lagring av personopplysninger.
Det er interessant at Trondheim kommune velger å overlate innsamling og lagring av store datamengder om umyndige barn og unge til et firma som ikke er underlagt norsk lov om personopplysninger.
Avtalen gir Google muligheten til å skanne skolearbeidet for å «forbedre tjenesten». Dette er ikke så uskyldig som det kan se ut som ved første øyekast. Én dimensjon er big data. Når et selskap samler ubegrenset informasjon om deg, kan disse dataene settes sammen på mange ulike måter, og vi vet at de brukes til å personlighetsprofilere brukerne.
Når Trondheim kommune lar et selskap som ikke er underlagt norsk lov få ubegrenset tilgang til data fra umyndige personer, hvor er da den enkeltes rett og mulighet til å reservere seg? Ellers i skoleverket er innsamling og lagring av personopplysninger underlagt strenge regler.
Data på avveie
Hva med data på avveie? Selv om Google bedyrer at dataene er sikre, viser historien oss at datalekkasjer finner sted. Et annet problem er amerikanske myndigheter og lovgivning.
Edvard Snowden viste oss omfanget av overvåking og kontroll av uskyldige nettbrukere som amerikanske myndigheter står bak. Dette innebærer en inngripen i folks privatliv vi ikke har sett maken til før i historien. Skal ikke norske barn og unge få skrive ut ideer og fantasier uten å bli fanget opp av algoritmer? Googles Helle Skjervold skriver at selskapet følger loven og bistår myndighetene i deres rettmessige kamp mot kriminalitet og terrorisme.
Potensiell terrorisme
Skal norske skolebarns skolearbeider overvåkes som potensiell terrorisme? Er det jobben til en innholdsleverandør i skolen? Dette handler også om demokrati, ytrings- og meningsfrihet.
I stedet for å låse seg til en spesiell leverandør, og gi denne ubegrenset tilgang til barn og unges digitale aktiviteter, burde Trondheim kommune satse på å utvikle digital kompetanse og digital dømmekraft.
Elever burde lære seg å bruke ulike tilbydere, hvorav én nok naturlig vil være Google, og være kritisk til hvilken informasjon de legger igjen hvor. Barn og unge lever sine liv på nettet, og vi bør ikke stenge dem inne.
Men én ting er å bruke Googles mange gode tjenester, en annen ting er å gi Google full tilgang til elevenes læringsløp.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringslivs seksjon «Etter Børs» 26. april 2017.