- Den beste ideen kan ligge dypt i organisasjonen. Å være klar over det, og åpen for det, er en viktig del av god ledelse, sier professor Ragnhild Kvålshaugen.

- Den beste ideen kan ligge dypt i organisasjonen. Å være klar over det, og åpen for det, er en viktig del av god ledelse.

Da Professor Ragnhild Kvålshaugen fikk muligheten til å ta en pause fra jobben og ta en mastergrad på heltid, var hun ikke i tvil om hva hun ville gjøre med fremtiden sin.

- Jeg er fra Valdres. Jeg er første generasjon i min familie som har valgt en akademisk karriere. Jeg var så heldig å ha fantastiske lærere på videregående og det var deres oppmuntring og veiledning som førte til at jeg gjorde det ganske bra.

Vokste du opp i en familie med akademikere?
Nei, langt ifra. Jeg er fra Valdres. Jeg er første generasjon i min familie som har valgt en akademisk karriere. Jeg var så heldig å ha fantastiske lærere på videregående og det var deres oppmuntring og veiledning som førte til at jeg gjorde det ganske bra. Det var det som gjorde utslaget. Jeg hadde også en grandtante og grandonkel som innprentet i meg hvor viktig det er å bruke evnene sine.

En skal aldri undervurdere gode lærere.
Nei! Og på Fagernes videregående hadde vi mange [nå: Valdres vidaregående skule].

Leste du mye?
Ja, jeg gjorde nok det. Og jeg syntes i grunnen alltid at det var gøy på skolen. Jeg fulgte med på nyhetene, leste avisene og politisk historie.

Når begynte du å peile deg inn på den veien du har valgt?
Jeg studerte statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Blindern. Dette var på midten av 80-tallet, og statsvitenskap var i vinden. Andelen lærere pr. student var svært utilfredsstillende. Vi fikk simpelthen ikke nok veiledning. To av vennene mine og jeg bestemte oss for å se oss om etter noe annet, og en av dem kom tilfeldigvis over BIs program i økonomi og administrasjon. Jeg ble hekta med en gang.

Du tok en bachelorgrad – og begynte å jobbe like etterpå?
Jeg følte at det var det jeg burde gjøre. Jeg begynte å jobbe for Bankakademiet. Det var en skole for bank- og finansutdanning, som senere ble slått sammen med BI. Der fikk jeg personlig veiledning fra en fantastisk sjef, Henri Werring. Han så hva jeg kunne utrette, hadde tro på meg og ga meg mange muligheter. Han gjorde at jeg selv fikk lyst til å bli lærer. Jeg studerte ved BI samtidig som jeg jobbet heltid for Bankakademiet. Da jeg fikk muligheten til å ta en pause fra jobben og ta en mastergrad på heltid, var jeg ikke i tvil om hva jeg ville. Økonomi og bedriftsøkonomi var det jeg brant for, og jeg ønsket å spesialisere meg i strategi.

Og igjen fikk du en god lærer?
Ja, professor Bente Løwendahl. Hun var veldig innstilt på at jeg skulle ta en doktorgrad. Jeg fullførte mastergraden i 1994, og skulle ha mitt andre barn. Jeg tenkte: aldri i livet! Jeg hadde en familie å ta meg av, jeg hadde ikke tid. Men Bente var veldig overbevisende og ga meg mye støtte, så til slutt søkte jeg om stipend, og til min store overraskelse så fikk jeg det.

Så begynte du å studere ved Handelshøjskolen i København?
Ja, det gjorde jeg inntil BI fikk sitt eget doktorgradsprogram. Bente ble veilederen min og jeg brukte to år og ti måneder på å skrive min doktorgradsavhandling. Deretter fikk jeg tilbud om et vikariat som førsteamanuensis på BI.

Hva var det med BI som gjorde at du ville bli der?
Før det første var Peter Lorange der! [tidligere rektor ved IMD, grunnlegger av Lorange Institute of Business Zurich, mottaker av seks æresdoktorgrader] Strategi var et relativt nytt fagfelt i Norge, det var ikke et veletablert fagfelt her. BI ble et kontaktpunkt for faget. Det foregikk mye interessant forskning, en følte en var en del av et internasjonalt forskningsmiljø. Det var veldig spennende.

"Mye av arbeidet mitt på BI er innen videreutdanning, så jeg møter mange mennesker med spesifikke problemer i den virkelige verden. Jeg liker når forskningen min har både teoretiske og praktiske implikasjoner."

Professor Ragnhild Kvålshaugen

Hva var det som tiltrakk deg til strategi, intellektuelt sett?
Mine interesser ligger i området der strategi, ledelse og organisasjon møtes, men hovedinteressen min er strategiske prosesser og strategisk endring: Hvordan og hvorfor tar du avgjørelser som vil lede virksomheten inn i fremtiden? Hvordan setter du de strategiene du har valgt ut i livet? Ledelse er sentralt i disse prosessene, og det er interessant å forstå hvordan ledelse kan bli en ressurs for organisasjonen. Jeg er også særlig interessert i hvordan organisasjoner kan fornye seg fra innsiden ved å styre kunnskap og skape muligheter for læring og forbedringer.

I krisetider ser en ofte at folks evne til å lære raskt skjerpes. Men du kan faktisk lære noe nytt hver eneste dag. Organisasjoner som ønsker å ha en fremtid, kan ikke stå stille. Verden rundt dem beveger seg raskt. Det samme gjelder på mitt felt – utdanning. Humboldts modell er ikke lenger den eneste mulige måten å ta en utdannelse på. Nå tilbyr de beste universitetene i verden nettkurs. Jeg er overbevist om at vi bare har sett begynnelsen på det.

Noen mennesker er ikke så glad i forandringer. Men du ønsker dem velkommen?
Ja. Endringer er muligheter til å vokse og lære. Det samme gjelder for forskjeller. Jeg deltar for tiden i et stort forskningsprosjekt som heter Klima 2050 [Climate 2050]. Vi studerer alle sider ved virksomheter i bygg- og anleggsindustrien, og hvilken virkning klimaendring vil ha på dem. Dette er et økende problem for samfunnet. De siste fem årene har det vært en enorm økning i forsikringsutbetalinger som følge av ekstremt mye nedbør og oversvømming. Forskningsgruppen min på BI er spesielt interessert i hvorfor de forskjellige aktørene i det menneskeskapte miljøet ikke klarer å tilpasse seg klimaendringer og hvorfor nyvinninger innen klimatilpasning ikke er innført i stor skala.

Da har du litt å gjøre i den nærmeste fremtid!
Det er veldig spennende. Byggevirksomhet er et komplisert felt, med mange aktører og mange konflikter. I en slik kompleks sammenheng er det stort behov for samarbeid og samordning for å kunne løse dette. Vår ambisjon er å bidra til teoriutvikling innen organisering av komplekse relasjoner i tider med endringer og skape kunnskap som er nyttig for arbeid i det menneskeskapte miljøet, dvs. gi innsikt som kan bidra til klimatilpasning.

Generelt sett, synes du det er lett å finne nye forskningsområder?
Ja, det vil jeg si. Mye av arbeidet mitt på BI er innen videreutdanning, så jeg møter mange mennesker med spesifikke problemer i den virkelige verden. Jeg liker når forskningen min har både teoretiske og praktiske implikasjoner.

Er mennesker med erfaring ekstra lærevillige?
Ikke et vondt ord om våre heltidsstudenter, men når det gjelder et fagfelt som strategi, så er erfaring fra den virkelige verden absolutt en fordel. Mine studenter er enormt motiverte til å lære om avansert teoretiske kunnskap innen strategi og ledelse.

Synes du norske bedrifter er flinke til å ta i bruk ny forskning?
Nei, egentlig ikke [Ragnhild ler]. Kanskje har akademikerne også skyld i dette. Det er mange her på BI som ønsker nær kontakt med næringslivet. Men i visse akademiske miljøer har det ofte vært høye skillevegger. Innen mitt spesielle fagfelt, må jeg ta hensyn til begge verdener. Forskningen må være av en høy akademisk standard. Men den må også ha innvirkning på forretningslivet.

Det finnes utrolig mye litteratur om ledelse. Etter din mening, hva er de viktigste misoppfatningene?
Tja, den litteraturen som får oppmerksomhet i media, er ofte ganske dårlig. Anekdotisk, kun basert på personlige erfaringer, og svært lite annet. Det folk må forstå er at ledelse er en prosess som består av innvirkning og påvirkning. Mye av litteraturen handler om en person som ses på som en stor leder. Men ledere må ha et forhold til sine medarbeidere, slik at de selv er åpne for innvirkning. Det er ikke alltid lederen som har de beste ideene. Den beste ideen kan ligge et sted dypt i organisasjonen. Å være klar over det, og åpen for det, er en viktig det av god ledelse.

Du arbeider nært med mange forskjellige mennesker, både studenter, forskningskolleger og forretningsfolk. Hvordan vil du beskrive dine personlige ferdigheter?
En viss grad av emosjonell intelligens er selvfølgelig ikke en ulempe. Jeg driver med kvalitativ forskning, og må forholde meg til andre mennesker. Jeg liker å tro at jeg har lært noe av å være storesøster for tre mindre søsken!

Hva er din filosofi som pedagog?
Studentene kommer først. Jeg har alltid tid til dem. Jeg hadde permisjon fra BI i et par år for å jobbe for SINTEF. Men jeg savnet å undervise så mye!

Og hvordan er det sammenliknet med det å være forsker?
Det er jo et vedvarende dilemma selvfølgelig. Men jeg liker det. Jeg er avhengig av de periodene jeg kan lukke døren og konsentrere meg dypt om arbeidet. Det er viktig å sette av tid til det. Det er derfor etterutdanning fungerer så bra for meg. Jeg har intense undervisningsperioder, etterfulgt av perioder med intens forskning.

Har du noe tid igjen til aktiviteter utenfor BI?
Ja, absolutt! Det må du ha, balanse mellom arbeid og fritid. Jeg tar meg tid til turer i Nordmarka. Uansett årstid! Og jeg reiser så mye jeg kan med mannen min og våre to barn, hvis de har anledning til å bli med. Jeg driver også med veldedighetsarbeid for Røde Kors' kvinnesenter Stella. Vi har kurs og programmer som skal hjelpe innvandrerkvinner med å integrere seg i det norske samfunnet og delta i forretningslivet. Det er veldig interessant – og berikende. De ønsker å bidra, men det er mange barrierer. De er en ressurs for samfunnet som vi trenger å ta bedre vare på.

Referanse: Advantage #3/2016 - Magasinet for medlemmer av BI Alumni 

MER OM RAGNHILD KVÅLSHAUGEN

  • ALDER: 53 år
  • BOR I: Oslo
  • ARBEIDER SOM: Professor ved Institutt for strategi.
  • TWITTER: @ragkva
  • UNDERVISER I: Underviser på bachelor-, master- og doktorgradsnivå, samt etterutdanning. Underviser i strategi og ledelse i etterutdanning, f.eks. Executive Master of Management og Executive MBA.

AKADEMISKE GRADER:

  • 1987, Cand. mag. Universitetet i Oslo. Statsvitenskap, engelsk og bedriftsøkonomi.
  • 1992, Pedagogisk seminar, Universitetet i Oslo.
  • 1994, MSc i strategi og internasjonal markedsføring, Handelshøyskolen BI.
  • 2001, Dr. Oceon. Handelshøyskolen BI.

STYREVERV OG UTVALG:

  • 2010 Universitetslektor ved Universitetet i Linköping.
  • 2008 – 2012 Styremedlem Handelshøyskolen BI.
  • 2007 – 2014 Styremedlem i Nemko AS

ARBEIDSERFARING:

  • 2013 Visiting Scholar ved University of California, Berkeley-
  • 2011 – 2014 Associate Dean, Executive MBA Handelshøyskolen BI.
  • 2009 Visiting Scholar ved Scancor, Stanford University.
  • 2004 – 2006 Seniorforsker, SINTEF Kunnskap og Strategi.
  • 2001–2004 Associate Dean siviløkonomprogrammet og Dean masterprogrammet ved Handelshøyskolen BI
  • (2002 – 2004).
  • 2001–2015 Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.
  • 1998–2001 Doktorgradsstudent ved Handelshøyskolen BI. I tillegg, universitetslektor II ved Den Polytekniske Høgskolen, nå NITH.
  • 1995 – 1998 Instituttleder, Den Polytekniske Høgskolen.
  • 1989 – 1995 Universitetslektor ved Norges Informasjonsteknologiske Høgskole.
  • 1987 – 1989 Administrerende stilling, Bankakademiet.
  • 1982 – 1983 Lærer i grunnskolen.

FORFATTER:

  • Teknologiledelse. Innovasjon, økonomi, organisasjon. Fagbokforlaget, 2013.
  • Organisere og lede: Dilemmaer i praksis. Fagbokforlaget, 2012.
  • Inside the Business Schools: The Content of European Business Education.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på