Kraftbransjen i Europa er under omveltning - teknologi og forretningsmodeller endres. Kommunal styring og heloffentlig monopol er neppe beste løsning.

KOMMENTAR: Atle Midttun om kraftbransjen

Mediene har vært fulle av stoff om Oslo kommunes oppkjøp av produksjon og nett i Hafslund og makeskiftet med det finske majoritetseide statsselskapet Fortum, som blir sittende med strømkundene.

Tilsynelatende gir den største krafttransaksjonen hittil i Norge god kommersiell mening. Men spørsmålet er om Oslos innlemming av Hafslunds nett og produksjonsvirksomhet i en heloffentlig økonomi, uten børskorrektiver, svarer på de omfattende utfordringene energisektoren står overfor.

Store, tyske energigiganter som RWE og E. ON har slitt med kraftig verdifall på børsene siden finanskrisen. Begge har skilt ut tradisjonell energiproduksjon i egne selskaper, for å fristille virksomhet orientert mot fornybar energi og nye digitale kundeløsninger.

Interessant nok er den nye fornybar- og markedsdelen av RWE, Innogy, mer enn dobbelt så mye verd som produksjonsdelen (per oktober i fjor). Og markeds- og fornybarselskapet E. ON er mer enn dobbelt så mye verd som den gamle produksjonsdelen, Uniper.

Det digitale skiftet endrer kraftmarkedet

Riktignok gjenspeiler disse tallene problemsiden ved gammel kjernekraft og kull- og gasskraft, som ikke finnes i Norge. Men de gjenspeiler også forventninger om at det digitale skiftet vil endre kraftmarkedet med nye fleksible forretningsmodeller: Store sentralanlegg og omfattende distribusjonsnett utfordres av forbruksnær produksjon og effektivisering.

Med vannkraft ligger ikke Oslos største utfordringer først og fremst på produksjonssiden. Selv ved gradvis overgang til desentral kraftproduksjon er vannkraften den delen av et sentrale systemet som overlever best. Med innlemmelse av Hafslunds kraftproduksjon sikrer Oslo seg faktisk en enda større gullgruve, som også kan øke i verdi med kommende eksport-kraftkabler.

Ny brukeratferd

Nettvirksomheten kan bli mer utfordrende. Overtagelsen av nettet vil innebære vesentlig investeringer langt utover Oslos bygrenser.

Dessuten vil det digitale grønne skiftet medføre ny brukeradferd, der sentrale nettbaserte tjenester utfordres av lokal produksjon og energieffektivisering, slik vi har sett i Europa. Tilgang til løpende forbruksmåling og sentral tilgjengelighet via Statnetts «elhub» vil stimulere denne utviklingen.

Heloffentlig monopol uten børssignaler

Spørsmålet er altså om et heloffentlig monopol uten børssignaler vil være i stand til den fornyelsen som kreves.

Oslo har klokelig overlatt strømsalgsdelen, Hafslund Marked, til Fortum, som dermed blir sittende tettere på det digitale kundegrensesnittet som nå vokser frem som et sentralt innovasjonsfelt. Og det er nok Fortum med sitt volum og brede kompetanse som er best egnet til å holde seg på høyden med utviklingen på dette feltet.

Like klokelig har Oslo overlatt den industrielle førerrollen av det felles eide avfallsforbrennings- og varmeselskapet til Fortum, som har verdensledende posisjoner på dette området.

Her blir det imidlertid en utfordring å finansiere Oslos meget ambisiøse karbonfangst- og lagringsplaner uten å urimelig belaste varmekundene til monopolbedriften. Faren er at osloborgerne kan få et nytt stoltenbergsk «månelandingsprosjekt» på nakken.

Trenger korrektiv fra markedet

Idet elbransjen nå utfordres av det digitale og grønne skiftet, går den i telekombransjens fotspor, mot en innovasjonsøkonomi. Samtidig konsoliderer Oslo kommune, med Hafslund-makeskiftet, en tradisjonell offentlig styringsmodell, som savner tilstrekkelig dynamisk markedskorrektiv.

Innovasjonsdynamikken i Europa og Oslos ambisiøse grønne skifte krever et slikt korrektiv.

Vannkraftens fleksibilitet og fornybarhet gir norske aktører en sovepute som tillater «business as usual» lenger enn andre steder. Forbruksmønstre, teknologi og forretningsmodeller er imidlertid under rask endring.

Selv om man ønsker offentlig strategisk kontroll, tilsier kommersiell realitetsorientering at selskapene børsnoteres, med eksterne eierinteresser i en viktig korrigerende minoritetsposisjon.

 

Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk/hovedinnlegg debatt i Dagens Næringsliv 3. mai 2017 med overskriften «Kraftsvikt med kommunal styring?».

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på