-
Ledelse

Tre strategier for å si fra

Øyvind Kvalnes

Hvordan kan en junior si fra når en erfaren kollega gjør en feil? Vi kan skille mellom tre ytringsstrategier.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Legestudenten var med legen på en runde blant pasientene for å se og lære. Legen skulle ta en bakterieprøve av en pasient for å avgjøre den videre behandlingen. Studenten visste at prøven skulle tas med et tynt, Q-Tip-aktig instrument. Tuppen på instrumentet føres seks-syv centimeter inn i nesen for å samle bakterier.

Til sin forbløffelse så studenten at legen tok prøven helt ytterst i neseåpningen. Etter at pasienten hadde forlatt rommet, fortalte han legen at dette var feil måte å ta prøven på. Han forklarte også hvordan det skulle gjøres.

Legen ble rasende på studenten. «Du har misforstått. Det er du som skal lære av meg, og ikke omvendt», svarte han. Legestudenten kjente seg ille berørt, og forsto at dette var en person som ikke tok lett på kritikk. Så håpet han at legen likevel hadde tatt til seg innholdet i kritikken, og la om rutinen sin for å ta denne prøven.

Tre strategier

Det er modig å fortelle noen at de har gjort feil. Det gjelder særlig om det er en junior som ser at en senior bommer. I slike situasjoner er det forståelig om junior nøler. Ærbødigheten overfor senior kan være stor.

Det kan være et dårlig karrieretrekk å være nykommer og korrigere noen som har vært med lenge. Junior kan også begynne å tvile på sin egen vurderingsevne. Kanskje det er riktig å gjøre det slik likevel? Den andre er tross alt mer erfaren, og kjenner feltet bedre enn junior.

Vi kan skille mellom tre strategier som en junior kan velge for å si fra til senior:

  • Direkte: Si ting rett ut, og vær tydelig på hvordan du ser situasjonen.
  • Forsiktig: Si fra på en skånsom måte, slik at det er mulig å gjøre retrett.
  • Listig: Få frem budskapet på en måte som gjør at mottager opplever å være smart selv.

Si ting rett ut

Legestudenten i eksempelet over brukte strategi 1. Han sa ting rett ut, og gikk på en smell. Legens reaksjon kan være typisk for et ytringsklima hvor det er unormalt for en junior å påpeke en feil hos en senior.

Det kan også handle om personligheten til senioren. Legen kan ha overdrevent høye tanker om seg selv. Kanskje han sliter med å akseptere at en junior kan se og vite om ting som han selv er blind for.

Det finnes organisasjoner med et ytringsklima hvor slike kontante tilbakemeldinger er normale og blir oppmuntret av ledelsen og kollegiet. Da er sjansen større for å fange opp feil og uregelmessigheter tidlig.

Hint og håp

Strategi 2, å si forsiktig fra, er utbredt i hierarkiske organisasjoner. Du skal helst ha vært i jobb noen år før blikket og stemmen din verdsettes. Hvis en junior skulle være vitne til at en senior gjør noe dumt, kan han eller hun pakke inn budskapet sitt og håpe på at ytringen fanges opp.

I luftfart oppdaget de for noen tiår siden et fenomen som fikk navnet «hint og håp». Dette var en forsiktig og indirekte måte å ytre seg på.

En styrmann kunne oppleve at flyet lå altfor lavt. Flykapteinen virket uberørt og uoppmerksom på problemet. I stedet for å bruke strategi 1, den direkte måten å si fra på, kunne den bekymrede styrmannen da heller si «I dag ser vi de trærne veldig godt», og håpe at det var nok til å vekke opp senioren i sidestolen.

En viktig årsak til styrket sikkerhet i luftfart de siste tiårene har vært at hint og håp er luket vekk fra samtalene mellom junior og senior.

Den listige måten

Den siste ytringsstrategien kan vi kalle den listige. Dette kan være noe å velge hvis du jobber et sted hvor strategi 1 ennå ikke har fått gjennomslag.

Jeg intervjuet en finansstudent om dette fenomenet. Hun fortalte om en erfaring på jobben hvor hun samarbeidet med en senior om å klargjøre forretningspapirer. De skulle være to for å kvalitetssikre arbeidet. Av og til kunne studenten oppleve at senior gjorde en feil. Da sa hun til senior: «Det du gjorde der var interessant. Kan du forklare meg hvorfor du valgte den løsningen? »

På denne måten fikk hun senior selv til å se nøyere over hva han hadde gjort. Han oppdaget feilen på egen hånd. Dermed oppsto illusjonen om at det var han som var smart, ikke junioren. Dette er en elegant strategi når den virker, men i lengden kan den neppe erstatte klar og utvetydig tale.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 29. mai 2017.

Publisert 2. juni 2017

Du kan også se alle nyheter her.