I en enkel analyse kan formuesskatten fremstå som nær kostnadsfri. Virkeligheten er kanskje en ganske annen.
KOMMENTAR: Thore Johnsen og Espen Henriksen om formuesskatt
I Norge har vi hatt en rimelig nøktern og faglig godt forankret debatt om innrettingen av skattesystemet. Formuesskatten synes imidlertid fritatt for slik saklighet. I stedet for nøkterne analyser og avveininger fremstår debatten som en politisk skyttergravskrig.
Politisk skyttergravskrig
Marte Gerhardsen i Agenda uttalte tidligere i høst at alle fagøkonomer støtter dagens formuesskatt. Unyansert og faglig svak polemikk fra lobby-organisasjoner og fra Civita kan ha bidratt til at økonomer har kviet seg for å bli assosiert med deres standpunkter.
Gerhardsen tar allikevel feil. Det er flere vektige faglige argumenter for reduksjon i formuesskatten.
God økonomisk teori er uvurderlig for å forstå atferd, identifisere markedsimperfeksjoner, og analysere økonomisk politikk.
Flere av de samfunnsøkonomiske argumentene for formuesskatten har imidlertid implisitt hvilt på minst tre antakelser som har svakt empirisk belegg:
- for det første at vi kan skille eierskap fra ledelse og kompetanse;
- for det andre at kapitalmarkeder er perfekte; og
- for det tredje at kravet til risikokompensasjon er langt lavere enn det vi observerer i finansielle markeder.
Når eieren også er lederen
Kompetanse og ledelsekan ikke skilles fra kapitalen i mange bedrifter. Særlig er dette tilfellet i små og mellomstore bedrifter. I mange virksomheter er den største eieren av bedriften også lederen.
Det er gjerne også den samme personen som en gang i tiden så muligheten for et nytt produkt eller en ny tjeneste og som har gjort en innsats for å virkeliggjøre denne. Med andre ord er egenkapital, investeringsideer og drift ofte ikke uavhengige av hverandre.
Det er derfor ikke tilfelle, slik det har blitt hevdet, at interessante prosjekter vil bli realisert med annen kapital dersom entreprenørene selv ikke er med. I stedet er det slik at om formuesskatten gjør at potensielle entreprenører ikke ønsker å investere tid og oppsparte midler, så vil ikke ideene deres bli realisert.
Lokal i forhold til global kapitalspiller en rolle nettopp av denne grunn. Mens eierskapets tilhørighet har mindre betydning for de største børsnoterte virksomheter, så kan det ha en avgjørende betydning for de fleste andre bedrifter.
For de største børsnoterte selskapene er kapital og ledelse klart separert og kapitaltilgang er uavhengig av geografi. Det er imidlertid galt å hevde at dette vil gjelde for andre virksomheter eller prosjekter.
Kan redusere sannsynligheten for at nye ideer blir virkeliggjort
Det er derfor heller ikke tilfelle, slik det har blitt hevdet, at om formuesskatten gjør det ulønnsomt for nordmenn å finansiere ny eller utvidelse av eksisterende virksomhet, så vil utenlandske investorer bidra med nødvendig kapital.
I stedet er formuesskatten potensielt en skatt som reduserer sannsynligheten for at nye ideer blir virkeliggjort og eksisterende næringsvirksomhet blir utvidet i distriktene.
Det samfunnsøkonomiske tapetav formuesskatten er derfor antakelig stort, men nøyaktig størrelsesorden er vanskelig å estimere. Grunnen til det er at investeringer og sparing er langsiktige og dynamiske beslutninger, og avhengig også av investorenes forventninger om fremtidig kapitalbeskatning. Årsakssammenhenger er nær umulige å identifisere og rene statistiske øvelser bidrar knapt med innsikt.
Reduserer forventet avkastning
Forskning i finans har imidlertid gjort store fremskritt for å forstå hvordan investorer vurderer risiko og tar valg i finansielle markeder. Siden formuesskatten reduserer forventet avkastning og øker risikoen, så kan innsikt herfra være relevant når det samfunnsøkonomiske tapet skal anslås.
Formuesskatten innebærer en betydelig reduksjon i forventet avkastning på investeringer. Formuesskatt og selskapsskatt er begge skatt på kapital, henholdsvis på verdien av kapitalen og på den årlige inntjeningen til kapitalen. De prosentvise skattesatsene er derfor ikke umiddelbart sammenlignbare.
For et børsnotert selskap vil en formuesskatt på 1 % markedsverdien kunne tilsvare en skatt på ca. 20 % av normalresultatet. På toppen av 25 % ordinær selskapsskatt gir dette en effektiv årlig kapitalskatt på mer enn 40 %. I tillegg kommer utbytteskatten. Dette er høyt.
Øker risikoen
Formuesskatten øker også risikoen knyttet til investeringer. For en ikke-børsnotert virksomhet beregnes formuesskatten på grunnlag av den bokførte verdien av kapitalen.
Siden bokført verdi knapt endres når inntjeningen endres, så vil heller ikke formuesskatten endres stort. Med andre ord vil eierne betale omtrent den samme formuesskatten om virksomheten skulle gå dårlig og formuens reelle markedsverdi har falt.
Moderne finansforskning har på grunnlag av observert atferd og prisendringer i finansmarkeder dokumentert at risikokompensasjonen som investorer krever øker mer når det går dårlig enn den reduseres når det går bra. Kostnaden ved et fast beløp som formuesskatten er derfor langt større i dårligere tider enn “besparelsen” i gode tider.
Kombinasjonen av at formuesskatten er omtrent uendret både når inntjeningen er lav og risikopremier er høye og når inntjeningen er høy og risikopremier er lave, innebærer at beslutningstakere krever et betydelig risikopåslag. Det effektive skattetrykket er derfor enda mye høyere enn den gjennomsnittlige skatteraten isolert sett skulle tilsi.
Fortjener faglig forankret analyse
Det kan være mulig at dagens innretting av formuesskatten er fornuftig, men dette er langt fra åpenbart. I likhet med andre skatter fortjener den nøktern og faglig forankret analyse.
Uansett synes vi det har en viss underholdningsverdi at mange av argumentene som har vært brukt for å forsvare formuesskatten i stor grad er tuftet på antakelser om friksjonsløse og super-effektive kapitalmarkeder som forsvarerne ellers virker så kritiske til.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel i Finansavisen 26. august 2017.
Tekst: Professor Thore Johnsen ved Norges Handelshøyskole og førsteamanuensis Espen Henriksen ved Handelshøyskolen BI.