Sentralbanklovutvalgets forslag om utskilling av oljefondet og et bredere mandat til Norges Bank får støtte fra professor Hilde C. Bjørnland.
- I en stadig mer kompleks verden er det å drive sentralbank og oljefond to vidt forskjellige ting, og omdømmet til den ene bør ikke være avhengig av den andre, mener professor Hilde C. Bjørnland.
Flere fremtredende økonomer har ytret sin bekymring for Sentralbanklovutvalgets forslag om å skille ut oljefondet fra Norges Bank som et eget forvaltningsselskap. Tirsdag 22. august ble det avholdt et seminar ved Handelshøyskolen BI om dette temaet, og andre momenter ved utvalgets rapport om organisering av Norges bank og forvaltningen av Statens pensjonsfond utland.
Kritikken mot å skille ut oljefondet som et eget selskap, har for det meste gått på at et oljefond løsrevet fra Norges Bank, kan komme til å ta mer risiko. Professor Hilde Bjørnland, som deltok med innlegg på seminaret, mener det er gode argumenter både for og imot, men heller i retning av utvalgets konklusjon til tross for at hun anerkjenner at et sentralbankstyrt oljefond kan tenkes å være mer risikoavers.
- Fordelen med å skille det ut er at sentralbank og oljefond er to helt forskjellige virksomheter, og de krever ekspertkunnskap, ledelse og styre med de kunnskapene.
Professoren mener at man vil ha bedre styring med to separate virksomheter, og kunne gå mer i detalj i den ekspertkunnskapen som finnes på hvert område.
- Jeg ser bekymringen over mer risikotaking, men jeg mener at hele forankringen gjennom den norsk modellen - det at de rapporterer til regjering og storting og den etablerte forvaltningskulturen som er i oljefondet – gjør at det vil bli ivaretatt utenfor, legger hun til.
Rapporten som sentralbanklovutvalget har skrevet med Svein Gjedrem som leder, foreslår helt konkret å skille NBIM (Norges Bank Investment Management) ut av Norges Bank som et eget forvaltningsselskap med et eget styre som blir utnevnt av regjering og storting.
Et annet moment ved rapporten Bjørnland uttrykket at hun var i favør av, var at den åpner for at regjeringen kan gi Norges Bank myndighet til å beslutte virkemidler i arbeidet med finansiell stabilitet. Rapporten foreslår at Norges Bank ikke bare skal ha et inflasjonsmål som tidligere, men også stabilisere produksjon og sysselsetting samt bidra til stabile finansmarkeder. Det er særlig det siste Bjørnland har vært opptatt av:
- Når man setter renten så har det en viss effekt på finansmarkedene, og det er viktig å tenke på helheten, både virkning på inflasjon og på finansiell stabilitet. Organisatorisk så betyr dette at det er sentralbanken som vil få ansvar for både å få frem grunnlaget for vurderingen, men også å ta beslutningen om de nye virkemidlene. Dette var det tidligere Finansdepartementet som gjorde, etter råd fra Norges Bank og Finanstilsynet.
At beslutningen delegeres til sentralbanken, som har en større grad av uavhengighet fra politikere og andre interessegrupper, kan gi økt troverdighet til virkemidlet, mener Bjørnland. Spesielt peker hun på at beslutninger om motsyklisk kapitalbuffer er tjent med å ha en viss avstand fra statsmyndighetene.
Selv om Bjørnland er i favør av bredere mandat for Norges Bank med tanke på finansiell stabilitet, advarer hun samtidig mot at det kan risikeres at Finanstilsynets spesialkompetanse ikke dras nok nytte av.
- Tidligere når Finansdepartementet har hatt ansvaret for å ta beslutningen, så ga både sentralbanken og Finanstilsynet råd til departementet. Nå er det ikke en klar rolle for Finanstilsynet. Det kan være problematisk hvis ikke de blir hørt nok. Finanstilsynet sitter med detaljerte kunnskaper om banker og andre finansielle institusjoner som er viktig å få frem i vurderingene.
Bjørnland mener det er grunn til å tro at det finnes såpass bra samarbeidsformer i Norge at de vil bli hørt, selv om det ikke ligger i modellen at de må bli det. Det er derfor viktig å sørge for gode rutiner slik at dette samarbeidet videreføres.
Publisert 24. august 2017