Nå må regjeringen gjennomføre reformer og sørge for omstilling, slik den lovet for fire år siden. Men uten å øke bruken av oljepenger.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi

De borgerlige partiene har vunnet valget. Regjeringen skal, med fortsatt støtte fra sentrumspartiene, ta fatt på den vanskelige annenperioden, en periode der den ikke lenger skal konsentrere seg om å dempe de negative virkningene av oljeprisfallet.

Omstilling, digitalisering og aldrende befolkning

De neste årene vil bli preget av omstilling, digitalisering og en aldrende befolkning, for å nevne noe. Samtidig viser regjeringens egen perspektivmelding, som ble lagt frem for kun noen måneder siden, at statens utgifter vil øke raskere enn inntektene.

En stadig økende andel eldre vil føre til høyere pensjonskostnader, høyere utgifter til eldreomsorg og lavere skattegrunnlag, siden andelen av befolkningen som er i arbeidsfør alder, reduseres.

Hvor bekymret skal vi være?

Mens de andre oljerike landene fortsatt er i resesjon, har norsk økonomi kommet seg bra etter oljenedturen. Veksten er på vei opp, og ledigheten er fallende. Og Norge er selvfølgelig ikke alene om å måtte takle økende digitalisering og automatisering, for ikke å snakke om en aldrende befolkning. Dette er utfordringer de fleste land står over for.

Da er det viktig å merke seg følgende: Norsk økonomi har hatt mange buffere som har fått virke for fullt under oljekrisen, på samme måte som under finanskrisen, buffere som ikke andre råvarerike land har hatt tilgang på.

  • For det første har vi hatt mulighet til å føre en svært ekspansiv finanspolitikk under både finanskrisen og oljekrisen, noe som har gitt seg utslag i blant annet økt vekst i offentlig sysselsetting under begge krisene. Oljefondet har sikret det.
  • For det andre er rentene blitt satt ned til historisk lave nivåer. Dette har bidratt til kronesvekkelse og økt konkurranseevne, men det har også bidratt til at boligpriser og gjeld har økt.

Ikke overraskende har bygg- og anleggsvirksomhet nytt godt av den økte etterspørselen etter bolig fra husholdningene, men også fra økt etterspørsel etter infrastrukturprosjekter fra det offentlige. Uten bidraget fra offentlig forvaltning og fra bygg- og anleggsvirksomhet ville vi trolig ha hatt negativ vekst i fastlandsøkonomien i fjor.

Bruken av oljepengene

Fremover vil bidraget fra Oljefondet, som andel av norsk økonomi, bli redusert, ettersom fondet fremover vil vokse mindre enn verdiskapingen i økonomien. Finanspolitikken må derfor bli mindre ekspansiv. Veksten i oljepengebruken må ned.

Rentene er allerede nær null. Vi kan ikke vente mye drahjelp derfra. Samtidig har boligprisene vendt nedover de siste månedene, forhåpentlig kun en korreksjon, men vi kan ikke utelukke et fall med negative ringvirkninger til resten av økonomien.

Må gripe fatt i utfordringene

Det står med andre ord utfordringer i kø. Samtidig er vi i en helt annen situasjon enn det vi opplevde etter finanskrisen. Da økte etter hvert oljeprisen kraftig, og vi fikk betydelig drahjelp fra den. Det kan vi ikke regne med nå. Vi mangler mange av impulsene fra petroleumssektoren, og ringvirkningene derfra, som ga oss høy vekst i forrige tiår.

Vi kommer derfor ikke unna at vi må gripe fatt i utfordringene, noe også statsministeren sa på valgnatten. Vi må reformere og omstille – uten å øke oljepengebruken. Oljepengebruken bør reduseres, som andel av verdiskapingen.

Må modernisere Norge

Moderniseringen av Norge må fortsette, slik at vi får flere ben å stå på. Vi må få teknologi og digitalisering enda høyere på dagsordenen. Vi må styrke incentivene til å jobbe. Og så må vi tørre å reformere skolen, skal vi klare oss i den internasjonale konkurransen.

Programmering må for eksempel inn som obligatorisk fag i skolen allerede nå, skal vi henge med i den digitale hverdagen. Norge er allerede i ferd med å bli en sinke i forhold til mange andre land her.

Evner regjeringen og dens støttepartier å ta tak i disse utfordringene uten å tappe Oljefondet, blir norsk økonomi bedre rustet for fremtiden. Solberg-regjeringen la vekt på slike tanker foran valget. Nå har velgerne svart at de er enige i at utfordringene må vi løse, i fellesskap. Gjør vi det, får regjeringen en produktiv, men krevende annenperiode.

En slik omstilling vil gjøre norsk økonomi bedre rustet til å takle de utfordringene vi vet kommer, men også de vi enda ikke vet om.

Referanse:

Artikkelen er først publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 14. september 2017.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på