Hvem som helst kan bli for ivrig og havne ut på den etiske glattisen. Det finnes mottrekk, skriver Øyvind Kvalnes.
KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse
For en stund siden ble jeg invitert til å bidra på en tredagers konferanse for folk i finansnæringen. Arrangøren ville at jeg skulle holde et foredrag om etikk. Jeg var allerede satt opp i det foreløpige programmet torsdag etter lunsj. Dette var en arrangør med et brennende ønske om å sette etikk på dagsorden.
Jeg ville gjerne bidra, men måtte sjekke kalenderen først. Dessverre var jeg opptatt den dagen, så jeg måtte si nei. Da arrangøren fikk høre dette, ble det først helt stille. Så sa han: - Så ergerlig. Kan vi likevel bruke navnet ditt i programmet? Så kan vi på selve dagen melde at du ble syk.
Et forbløffende forslag
Dette var et forbløffende forslag fra en aktør som ville tematisere etikk. Mulige deltakerne skulle narres til å tro at de ville få høre et foredrag om etikk. Jeg skulle være en slags programhelt, et trekkplaster som i siste øyeblikk ikke kunne stille likevel.
I og for seg var det smigrende å høre at arrangøren mente navnet mitt ville trekke folk. Men, det skurret kraftig å skulle føre deltakere bak lyset på denne måten.
I ettertid har jeg lurt på hva som foregår når noen impulsivt kaster fram et forslag som er så åpenbart uetisk.
En mulighet er at personen er et moralsk dårlig menneske. Handlingen kan være typisk for en som ikke følger alminnelige moralske normer for oppførsel.
En annen mulighet er at det har skjedd en plutselig etisk kortslutning hos et normalt anstendig og ordentlig menneske. Det har gått for kjapt i svingene. Ambisjonen om å ha et etikkforedrag med Kvalnes på programmet har vært så sterk at kreativiteten i et kort og avgjørende øyeblikk trumfer over etikken.
Årsaken til uetisk adferd
Jeg tror mest på den siste forklaringen. Når moralpsykologer skal finne årsaken til uetisk adferd, setter de søkelys på enten (1) personlighet eller (2) situasjon.
- Alternativ (1), personlighet, bygger på dydsetikken, en mer enn to tusen år gammel tradisjon som ble startet av Platon og Aristoteles. Den forklarer etiske overtramp som utslag av bristende personlig moral. Beslutningstakeren har ikke utviklet tilstrekkelig med dyd til å stå imot fristelser og ta tilstrekkelig hensyn til andre.
- Alternativ (2), situasjonen, har de siste hundre årene lagt dydsetikken under press, ved å vise at trekk ved situasjonen har mye å si for hvordan folk oppfører seg. Sosialpsykologiske eksperimenter viser at klapp på skulderen eller et smil kan gjøre folk mer hjelpsomme enn ellers. Det er lettere å få vekslet en hundrelapp på gata om du står et sted hvor det lukter godt, for eksempel utenfor et bakeri. Disse eksperimentene gir tyngde til situasjonen som forklaring på uetisk adferd, og svekker troverdigheten til at personligheten har skylden.
Kan skje hvem som helst
En elektrisk kortslutning skjer når det oppstår en uønsket forbindelse mellom to eller flere ledninger i et elektrisk anlegg. Vi kan tenke oss at en etisk kortslutning inntreffer når ambisjoner og kreativitet kommer i kontakt, uten at hensynet til alminnelig folkeskikk og moral holder dem isolert fra hverandre.
Jeg tror dette kan skje med hvem som helst, særlig når vi tar raske beslutninger og ikke bruker tid på å tenke igjennom rekkevidden til valgene våre.
Psykologen Daniel Kahneman har skildret hvordan vi bruker to ulike systemer for å ta beslutninger, det kjappe og intuitive på den ene siden, og det langsomme og analytiske på den andre. Han advarer mot å stole for mye på det første systemet, men innser at vi ofte ikke har tid i hverdagen til å koble inn system to. Da kan det skje noen kortslutninger, og vi ender opp med å dumme oss ut.
Kan forebygge etiske kortslutninger
Vi kan forebygge etiske kortslutninger på jobb ved å lage et klima for å yte motstand og si fra om moralsk uenighet. Det bør være normalt å stikke seg fram og si når du fornemmer at en kollega eller leder begir seg ut på den etiske glattisen.
Min egen erfaring tilsier altså at hvem som helst kan bli for ivrig og havne der, inkludert meg selv.
Referanse:
Artikkelen er først publisert som gjestekommentar i Kapital nr. 17-2017.
Tekst: Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes ved Handelshøyskolen BI.