Norge bør gjøre som flere naboland: innføre obligatorisk koding i skolen. Faget vil fremme økonomisk vekst – og likestilling.

Norge står foran store endringer de neste årene. Vi skal omstille fra en oljesmurt økonomi til å bli mindre avhengige av oljen og dens ringvirkninger. Da må vi skape nye jobber i andre næringer. Slikt tar tid. Og som om ikke det er nok kan vi nesten daglig lese om jobber som blir borte på grunn av digitalisering, robotisering og automatisering.

Sist ute er Nordea, som skal kutte 6000 stillinger globalt for å møte en digital fremtid, ifølge Financial Times.

Ny teknologi skaper nye jobber

Ny teknologi gir også muligheter til å skape en helt ny type jobber. Ikke bare i det private, men også i det offentlige spiller teknologiorientert økonomi en stadig større rolle. 3D-printing revolusjonerer industrien, og tilfang av nye og uortodokse metoder for å samle inn og tolke store mengder data på gir konkurransefortrinn og mulighet for gevinst i mange næringer.

Da er det et paradoks at det er en skrikende mangel på personer med kunnskap om programmering, eller koding som det også heter, som kan fylle disse jobbene. Det gjelder ikke bare i Norge. I USA og Storbritannia har store it- og ingeniørfirmaer lenge advart om at skolesystemet ikke utdanner nok folk som har nødvendige kunnskaper i programmering til å fylle ledige stillinger.

Barn lærer koding fra femårsalderen

Flere land har derfor tatt grep og innført obligatorisk undervisning i programmering på pc for barn helt ned i grunnskolen. Storbritannia var tidlig ute og høsten 2014 annonserte de at barn helt ned i femårsalderen vil lære seg å kode i skolen.

Barna kan da lære å skape teknologi som kan brukes til å utvikle programmer. Ved hjelp av ganske enkle grep kan de i første omgang lære å utvikle nettsider, spill og animasjoner. De går fra å bli konsumenter av spill til produsenter av programmer.

Storbritannia er langt fra det første eller siste landet i Europa som innfører dette. Danmark og Finland har i et par år nå hatt obligatorisk læring av programmering i grunnskolen. Og i våres annonserte svenskene at de innfører programmering som obligatorisk fag i skolen fra 2018.

"Ved å unnlate å innføre koding som obligatorisk fag i grunnskolen vil vi henge etter. Og det rammer særlig jentene. For slik det er lagt opp nå, blir kunnskap om koding en guttegreie. Skal begge kjønn fatte interesse og delta på lik linje, må de lære dette fra de er små. "

Hilde Bjørnland

Professor - Institutt for samfunnsøkonomi

Koding er blitt en guttegreie

I denne sammenheng virker norske myndigheter tafatte. Noe er riktignok gjort. Mange skoler har fått programmering som valgfag, og både regjering og opposisjon uttrykker interesse og besøker hyppig kodeklubber og skoler for å løfte temaet.

Det er ikke nok. Ved å unnlate å innføre dette som obligatorisk fag i grunnskolen vil vi henge etter. Og det rammer særlig jentene. For slik det er lagt opp nå, blir kunnskap om koding en guttegreie. Skal begge kjønn fatte interesse og delta på lik linje, må de lære dette fra de er små. Det kan ikke bare være et valgfag for dem som tar realfag, der det uansett er flest gutter. De driver med spill på pc uansett. Det er slik de «henger» sammen på fritiden. Da er veien til koding kort. Og det er guttene som i hovedsak melder seg på de frivillige tilbudene.

Skaper entusiasme blant unge

Det har jeg selv erfart med min tenåringssønn. I mangel av tilbud på kodefag på skolen har han vært med på flere kodekurs organisert av for eksempel kodeklubben i Oslo eller andre initiativtagere, på universitet og andre steder. Felles for dette er at det skaper masse entusiasme og engasjement blant de unge. Men jeg har notert meg at det er en stor overvekt av gutter på disse kursene.

Et sted var det kun én jente av 30 deltagere. Hun var datteren til han som holdt kurset.

Koding passer godt for jenter

Det behøver ikke være sånn. Det er ingen grunn til at koding skal forbli en guttegreie. Er man systemorientert og logisk anlagt, slik jenter ofte er, passer koding godt.

Koding handler ikke bare om å lære å utvikle algoritmer for å bli programmerere. Koding kan øke kreativiteten, fordi det kan sammenlignes med et språk. Behersker man programmeringsspråket, kan man utvikle og designe egne mønstre og systemer – nyttig i mange fag. I mange land læres derfor barna opp i programmering på lik linje med språk og matematikk.

Det pågår en debatt om programmering i matematikkfaget i Norge. Et innlysende svar i den debatten er at programmering ikke bør gå på bekostning av matematikken, men kanskje heller fortrenge andre fag som norsk skole er alene om å bruke tid på, fag som ikke gir konkurransefortrinn når vi skal hevde oss i stadig mer utfordrende konkurranse med andre land.

Teknologi endrer yrker

Dagens unge drømmer om yrker som ikke fantes for noen år siden eller de vil gå inn i yrker der teknologi har ført til at selve utøvelsen av yrket er endret.

Jeg bruker koding i mitt eget arbeid som forsker. For oss som forskere gir kunnskap om programmering helt nye muligheter til å samle inn og analysere store mengder data, gjerne fra nye og uortodokse kilder.

Det er en utvikling jeg gjerne vil ha jenter med på også.

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 2. november 2017 med overskriftenKoding er et vekstfremmende tiltak».

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på