Ett av professor Benny Geys' ekspertisefelt er fiskal føderalisme. Hvordan et lands offentlige finanser forvaltes på lokale nivå.

Du ble førsteamanuensis i en alder av 33? Når visste du at du ville arbeide innen akademia?

– Det var noen år etter at jeg hadde begynt på doktorgraden, ved Vrije Universiteit i Brussel. Ulikt dagens doktorgradsstudenter hadde jeg ingen plan. Jeg er den eneste akademikeren i min familie og jeg hadde ikke den selvtilliten som jeg burde ha hatt.

Hvordan forandret det seg?

– Jeg begynte på doktorgraden fordi jeg likte forskning. Jeg likte å få et problem jeg skulle løse, likte å kaste meg over fakta og forsøke å finne et mønster som kunne bekrefter en påstand. I Brussel skrev jeg rapport etter rapport for veilederen min. Det var tidkrevende, men etter en stund oppdaget jeg at analysene mine som oftest var riktige. Jeg innså at forskningen min faktisk ledet frem til noe, og det var da ting forandret seg.

Jeg tror grunnen til at jeg liker forskning er at jeg leste så mye som barn. I Rijkevorsel i Belgia der jeg vokste opp, fantes det bare ett lite bibliotek. Etter å ha lest alle barne- og tenåringsbøkene der, fikk jeg meg bibliotekkort i en annen by i nærheten, og så gjorde jeg det samme der.

Leser du fremdeles mye skjønnlitteratur?

Mens jeg studerte leste jeg mange klassikere fra 1800-tallet, som inspirerte meg og hjalp meg med å utvikle skrivingen min. Jeg forsøker å bruke et rikt språk som fanger leseren. Samtidig prøver jeg å unngå å bruke for innfløkt terminologi.

Får du kommentarer om måten du skriver på?

– Ja det gjør jeg. De fleste setter pris på måten jeg forklarer forskningen min på. Eller de sier i alle fall det.

Ett av dine forskningsområder er fiskal føderalisme. Kan du forklare det nærmere?

– Det handler om hvordan et lands offentlige finanser forvaltes på mer lokale nivåer. Hvilke funksjoner og virkemidler som fungerer best når de sentraliseres, og hvilke som bør være desentralisert. Forskning innen fiskal føderalisme handler ofte om hvordan inntekter og utgifter fordeles på tvers av politiske funksjoner.

Hva var det som gjorde at du ble interessert i akkurat dette feltet?

– Etter doktorgraden i Brussel var jeg så heldig å få tilbud om en stilling som forsker ved forskerinstituttet WZB Berlin. Det er et fantastisk sted, der forskning er fokusert på problemer som oppstår i lokalsamfunn i en globalisert verden. Jeg kom fra et lite universitet med få ressurser, og i Berlin var jeg for første gang del av en større sammenheng.  Jeg jobbet der i fem år – fem gode år hvor jeg forsket på lokale offentlige finanser og lokale offentlige avgifter.

"- Å lese skjønnlitteratur har hjulpet skriveferdighetene mine. Mens jeg studerte leste jeg mange klassikere fra 1800-tallet som inspirerte meg. Jeg forsøker å bruke et rikt språk som fanger leseren. Professor Benny Gays "

Hva forsker du på for øyeblikket?

– Akkurat nå skriver jeg en rapport om hvordan offentlige donasjoner er knyttet til kontrakter i offentlig sektor. Jeg ser på om det er noen fordeler ved donasjoner.

Er det dèt?

– Vi har studert en mengde data fra Tsjekkia, hvor vi så på sammenhengen mellom bedrifter som gir donasjoner til et politisk parti og selskaper som blir mer lønnsomme når de får mer lønnsomme oppdrag fra regionale myndigheter.

Rapporten viser at det er fordeler ved donasjoner. Men jeg tror ikke dette kun gjelder for Tsjekkia. En leser om politiske skandaler alle steder, om folk som visstnok gir noen fordeler, eller som selv får fordeler. Min teori er at regelverket ofte er ganske uklart, og at det er da folk utnytter det. Etter en skandale blir regelverket ofte strengere. Det er en viktig debatt fordi det dreier seg om alles penger og hvordan de brukes.

Når du under forskningen finner en sammenheng som tyder på at noe ikke er riktig, sier du da fra?

– Nei, det gjør jeg ikke. Min konklusjon er å belyse en viss sammenheng. Et politisk parti kan få fordel av donasjoner fra et selskap, for eksempel et selskap som har fått i oppdrag å bygge en ny bro. Selskapet som skal bygge broen er kanskje ekstra raskt og effektivt på grunn av forholdet det har til politiske beslutningstakere.

Siden forskningen din ofte fokuserer på hva som skjer lokalt, får den kanskje oppmerksomhet fra lokale media?

– Det skjer, men jeg er ikke særlig begeistret for det, da det ofte fører til en veldig ubalansert debatt. For eksempel skrev jeg en forskningsrapport om belgiske ordførere og hvordan lønnen deres ble fastsatt. Avgjørelsen ble tatt ut i fra hvor mange innbyggere som bodde i ordførerens område på et bestemt tidspunkt. En terskel var 5 000 innbyggerne. Hvis det var 4 999 ville du få mindre betalt enn hvis det var 5 001. Rapporten gransket data helt tilbake til 1977 og viste at antallet innbyggerne ofte steg raskere for innbyggerterskler som var knyttet til høyere ordførerlønninger. Jeg konkluderte med at det burde være en annen måte å fastslå lønninger på, som ikke var basert på antall innbyggere. Men i stedet skapte vi en debatt om ordførere som misbruker systemet.

Med EU må det være en enorm mengde data å analysere innenfor feltet ditt?

– Ja det stemmer. Og når det gjelder EU, så øker datamengden hele tiden. Et annet interessant felt for meg er lokalpolitikere med biinntekter. I noen geografiske områder er det regler for hvor mye de kan tjene, men ikke for hvor lenge. Dette er meget spennende forskning. Si for eksempel at en politiker er med på å utforme lokale bestemmelser, men også driver et advokatfirma.  Gjør det vedkommende til en dårligere politiker? Kanskje er denne personen helt perfekt for jobben fordi han eller hun også har god innsikt i folks dagligliv når det gjelder lover og regler. Men hvis du ikke har klare regler for hvor mye en politiker har lov å tjene i biinntekter, risikerer en å få noen som i stedet for å brenne for lokalpolitikken bruker stillingen sin til å bygge opp nettverk og markedsføre advokatfirmaet. Donald Trump er et godt eksempel på det. Et uklart regelverk har gitt ham muligheten til å få personlige fordeler, ved at han holder internasjonale politiske møter på sine egne hoteller. Hver helg kan han sjekke hele det enorme presidentfølget inn på sine egne golfhoteller.

Finnes det slike uklare regelverk alle steder?

– Jeg tror de aller fleste land har noen. Belgia, hvor jeg kommer fra, er kjent for å ikke alltid bruke penger slik som de var tiltenkt. I Belgia er rettferdighet på tvers av regioner veldig viktig, og det kan føre til ineffektivitet når en skal utvikle et lokalsamfunn. Hvis Flanders trenger en ny bro, er det bare rettferdig at Wallonia også får noe, kanskje en ny motorvei. Så vil en bygge motorvei selv om det strengt tatt ikke er behov for det. I Belgia kaller de det vaffeljernspolitikk.

Har du noensinne vurdert å få deg jobb i privat sektor?

– Nei, det er vel fordi det ikke finnes så mange jobber innen lokale offentlige finanser og lokale offentlige avgifter. Når du har tatt en doktorgrad er ikke ekspertisen din nødvendigvis rettet inn mot mange stillinger i private bedrifter.

Det virker som om jobben som professor hovedsakelig består av forskning, forelesninger og nettverksbygging Hvilke av disse er du best på?

– Min drivkraft er forskning; det å finne mønstre og nye svar i store datamengder. Når det gjelder undervisning, så prøver jeg å være så tilgjengelig som jeg kan for studentene. Jeg verdsetter også sterke nettverk og arbeider med å bli bedre på å bygge nettverk. 

Referanse: Advantage #2/2017 - Magasinet for medlemmer av BI Alumni 

MER OM BENNY GEYS

➢ ALDER: 40

➢ BOR I: Oslo

➢ STILLING: Professor ved Institutt for samfunnsøkonomi

➢ UNDERVISER I: Mikroøkonomi

➢ AKADEMISKE GRADER:

2004 Ph.D ved Vrije Universiteit Brussel

2000 MSc i Økonomi ved Katholieke Universiteit Leuven

ARBEIDSERFARING:

2015 – d.d.: BI

Handelshøyskolen BI, Professor i økonomi

2010-d.d

Vrije Universiteit Brussel, Research Professor

2010-2015

Handelshøyskolen BI, Førsteamenuensis

2005-2010

WZB Berlin, Senior research fellow

➢ FORSKNINGSFELT:

Lokale myndigheters prestasjoner, mellomstatlige relasjoner og kommunalt engasjement

➢ FORFATTER AV:

Proportional Representation, Political Fragmentation and Political Decision-Making: an Economic Analysis, 2004

➢ UTGIVELSER:

Economic Journal, Journal of the European Economic Association, Journal of Public Economics, Leadership Quarterly, Public Opinion Quarterly, European Journal of Political Research and British Journal of Sociology

PRISER:

Nylig rangert som nummer 36 blant Norges fremste 100 forskere på tvers av alle fagområder, og nummer 1 blant sosialøkonomer 

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på