Skakkjørte organisasjoner vil ofte ha en frelser som ny toppleder. Det er lite trolig at frelserledelse er det beste.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

Det hender at skakkjørte fotballklubber ser seg om etter en frelser. Laget taper kamp etter kamp, og er åpenbart inne i et blindspor. Både tilhengere og eiere ser for seg at det må en ny mann eller kvinne på plass i trenerstolen.

Det må komme en frelser som kan få laget inn på vinnersporet igjen. Dette tankesettet finnes også i bedrifter og offentlige virksomheter som sliter.

Forbilde for ledere?

Kan urfrelseren – Jesus fra Nasaret – være et godt forbilde for ledere? Har han egenskaper som kan inspirere ledere å gjøre jobben annerledes og bedre?

Jeg tenker da ikke på påståtte evner til å mette tusener med fem brød og to fisker, eller å helbrede syke ved å legge hånden på dem. Historiene om Jesus må frigjøres fra det religiøse for å være nyttige for ledere av ulik moralsk og kulturell støpning.

Jesus står frem som en leder slik han skildres i evangeliene. Han rekrutterte medarbeidere og motiverte dem til å gjøre en innsats for seg. Jesus etablerte en visjon, og en plan for hvordan visjonen kunne følges også etter at han var borte. Han gikk i front og fikk folk til å gjøre ting som de ellers ikke ville vært med på.

Frelserledelse

Ut fra fortellingene om Jesus, kan vi anta at han utøvde det som gjerne kalles transformasjonsledelse. Lederen inspirerer til innsats gjennom å være et forbilde, og tegner opp en visjon og etablerer noen felles, motiverende mål.

Lederens karisma regnes for å være nøkkelen til at en slik form for ledelse skal være vellykket. Lederen ser og respekterer den enkelte medarbeider, og stimulerer til innsats gjennom å utfordre den enkelte til å utvikle ferdighetene sine til fellesskapets beste. Lagånden rår.

Den motsatte form for ledelse går under betegnelsen transaksjonsledelse. Det er en form for ledelse som handler om å appellere til egeninteresse og individuell belønning. Hvis du gjør en innsats for oss i dag, så får du igjen for det senere.

Samler folk

På aksen mellom transformasjons- og transaksjonsledelse virker det opplagt at Jesus befinner seg nærmest den første av disse, gjennom sin karismatiske væremåte og evne til å samle folk om en felles visjon.

Jesus møtte mennesker med en høy grad av tillit. Da han rekrutterte disipler, ga Jesus sjansen til folk som ikke befant seg høyt på sosiale eller yrkesmessige rangstiger. Han hentet fiskere og handelsfolk, i stedet for å gå til de mer opplagte kandidatene blant skriftlærde.

Et eksempel på samme tankesett i dag finnes hos turklær-produsenten Stormberg, som systematisk ansetter folk som strever med å komme inn i arbeidslivet, fordi de har sittet i fengsel eller har annen historikk som gjør arbeidsgivere skeptiske.

Kaster skygge over folk rundt seg

Den største utfordringen med Jesus som forbilde for ledere, er at han mer eller mindre frivillig kaster skygger over folk omkring seg. Han møtes med en ærefrykt og tilbedelse som kan virke lammende på personlig initiativ. En frelser vil ha vanskelig for å overlate styringen til andre i fellesskapet, de som har bedre fagkunnskap og mer erfaring enn ham selv.

I forskningen på ledelse går det gjerne et skille mellom vertikal og horisontal ledelse.

  • Vertikal ledelse foregår på tradisjonelt vis ovenfra og nedover. Lederen bestemmer, og medarbeiderne lystrer.
  • Horisontal ledelse skjer mellom kolleger som skifter på å ta initiativet. Det er et typisk trekk ved kunnskapsorganisasjoner. Frelserledelse vil ikke fungere i en slik sammenheng. Jesus ville ganske sikkert kommet til kort som rektor ved BI eller Universitetet i Oslo.

Frelser og leder

I den britiske komedien Life of Brian (1979) skildres livet til en person som forveksles med frelseren. Han får en tilbederskare som er overbevist om at han er den de har ventet på.

I et desperat forsøk på å få dem til å tenke selv, roper Brian ut «Dere er alle individer». Forsamlingen svarer ivrig og taktfast «Ja, vi er alle individer». Den stakkars utvalgte prøver igjen: «Dere må finne ut av ting selv.» Koret av tilbedere svarer «Ja, vi må finne ut av ting selv.»

Denne scenen får frem det betenkelige ved å være frelser og leder. Mennesker kan være tiltrukket av sterke ledere som forteller dem akkurat hva de skal gjøre. Under slike vilkår blomstrer ikke den menneskelige kreativiteten. Vi får slappe fellesskap hvor det skjer lite nyskapning. Derfor burde vi være skeptiske til frelserledelse.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 27. desember 2017.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på