To av tre nordmenn stoler på det som står på nettsidene til kommunale nettsider. Det betyr likevel ikke at vi er fornøyd med innholdet.
BI FORSKNING: Digital kommunikasjon i offentlig sektor
Regjeringer har høye ambisjoner for digital kommunikasjon i offentlig sektor. Det gjelder uansett hvilke partier som er representert i regjeringen.
Statens kommunikasjonspolitikk slår fast at elektronisk kommunikasjon skal være den primære kanalen for dialog mellom innbyggerne og offentlige virksomheter. Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet.
Kommunesektorens organisasjon KS er opptatt av at kommuner og fylkeskommuner skal legge til rette for lovfestet innbyggermedvirkning, og en strategi for involvering som legger vekt på dialog mellom folkevalgte, forvaltning og innbyggere.
- Les også: Jobber vi smartere med sosiale medier?
Bidra til aktivt medborgerskap
Dette betyr blant annet at kommuner og fylkeskommuner ikke bare skal forholde seg til interaktive digitale plattformer som kanaler for utgående lokal og offentlig informasjon. De skal også være kanaler for dialog og medvirkning.
Kommunens nettsider skal bidra til aktivt og engasjert medborgerskap og slik legge til rette for tilfredshet og tillit. En grunnleggende forutsetning for å kunne bygge tillit mellom innbyggere og folkevalgte, er at innbyggerne føler seg representert i politikk og forvaltning, som tar beslutninger på vegne av innbyggene.
Ifølge en studie fra Olsen og Solstad (2013) sprer norske kommuner relativt lite informasjon, og utløser dermed ikke potensialet for demokratisk utvikling. Liste og Sørensen (2015) fant at kommunene oppviser stor interesse for å forbedre nettstedene og imøtekomme innbyggernes rolle som informasjonskonsument.
Noen kommuner har profilert seg som moderne og innovative, som å gjøre kommunikasjonen mer effektiv ved hjelp av sosiale medier.
Kommunenes innbyggere er selvsagt en heterogen gruppe interessenter. Studier på tillit til e-forvaltning har fokusert lite på hvordan faktorer som personlighet, kultur, kjønn, erfaring, utdanningsnivå, tro og verdier påvirker medborgerens oppfatning av tillit til offentlig kommunikasjon (Alzahrani et al. 2016).
Studerer bruken av kommunenes nettsider
Vi gjennomfører en studie for å finne ut om kommunene lever opp til sine ambisjoner om digital kommunikasjon. Vi undersøker blant annet om innbyggerne bruker kommunale nettsider, og hvordan bruken henger sammen med tillit og tilfredshet.
Vi ønsker også å finne ut om demografiske og sosioøkonomiske faktorer, som alder, inntekt og utdanningsnivå, påvirker innbyggernes bruk, tilfredshet og tillit til kommunens nettsider.
Studien vår baserer på data fra en norsk undersøkelse om bruk av tradisjonell og digital plattformer i regi av forskningsprosjektet «Digitization and Divertsity» ved Centre for Creative Industries ved Handelshøyskolen BI. Undersøkelsen omfatter mer enn 1500 innbyggere (1586 respondenter).
Spørreskjemaet hadde demografiske spørsmål om alder, kjønn, utdanningsnivå, geografi og inntekt. I undersøkelsen spurte vi om bruksfrekvens, tilfredshet og tillit til kommunale nettsider.
Halvparten bruker ikke nettsidene
Våre funn tyder på at 50 prosent av respondentene bruker kommunens nettside. Denne andelen øker med respondenters utdanningsnivå, fra 48 prosent i laveste utdanningsnivå, til 63 prosent blant respondenter med universitetsgrad.
Vi finner store forskjeller i bruk i ulike aldersgrupper. De fleste i aldersgruppen 40-49 år bruker kommunens nettside. Det er et klart skille mellom aldersgruppene under og over 40 år i bruksfrekvens. 58 prosent av aldersgruppen 20-29 år hevder at de ikke bruker kommunale nettsider i det hele tatt.
Stoler på kommunen
Respondentene rapporterer også at de i stor grad stoler på nettstedene: 66 prosent bekrefter det, et tall som også øker med respondenters utdanningsnivå: 64 prosent av lavere utdanningsnivå rapporterer høy eller svært høy tillit til kommunale digitale plattformer, mens 78 prosent av respondentene med universitetsutdanning sier det samme. Tillitsnivået øker også med respondenters alder.
Bare om lag 13 prosent rapporterer at de er fornøyd med innholdet på nettsiden. Denne andelen avtar dessuten med respondentenes utdanningsnivå.
På spørsmål om de ville savne kommunale plattformer, svarer 78 prosent at de ville savne nettstedet mye eller noe. 1/3 av ungdom, under 30 år, indikerer at de ikke ville savne kommunens nettside i det hele tatt, om den skulle forsvinne.
Referanser:
Denne formidlingsartikkelen er først publisert i Communication for Leaders nr. 1-2017 (lenke til E-magasin). Communication for Leaders er et formidlingsmagasin fra Institutt for kommunikasjon og kultur ved BI. Trykt utgave kan bestilles ved å sende epost til forskning@bi.no (så langt opplaget rekker).
Tekst: Førsteamanuensis Mona K. Solvoll, postdoktor Alexander Buhmann og førsteamanuensis Tor Bang, alle tilknyttet Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI.