Alle er for å skape verdier. Kanskje er det derfor ordet verdiskaping brukes så mye. Men, hva er det egentlig?

Økonomen svarer: Jørgen Juel Andersen om verdiskaping

Et Google-søk på ordet «verdiskaping» gir 437.000 treff, 126.000 i kombinasjon med «Regjeringen», og 21.000 i kombinasjon med «Erna Solberg». Det er både forbausende og interessant at et så mangetydig og vagt definert ord er så mye brukt.

Ingen presis definisjon

Det finnes nemlig ingen presis definisjon av «verdiskaping». De fleste aktiviteter skaper verdier for mennesker og samfunn, fra å skifte bleier til å utføre helsetjenester, studere eller starte opp en bedrift.

Én vanlig forståelse er at verdiskaping handler om å utføre en aktivitet på en effektiv måte. Men i politikken og i media blir ordet ofte knyttet til «næringsutvikling». At næringsutvikling bidrar til verdiskaping høres bra ut: bedrifter som produserer må vel være bedre enn alternativet?

Problemet er at alternativet sjelden diskuteres. Hvis alternativet til én bedrift er en annen, mer effektiv bedrift – eller at kommune og stat leverer det samme til bedre kvalitet – så er merverdien for samfunnet av akkurat denne bedriften negativ!

Dette høres ikke ut som «verdiskaping» som bør støttes politisk.

Kan strykes uten å svekke innholdet

I Perspektivmeldingen 2017 nevnes «verdiskaping» 47 ganger. Ordet blir brukt synonymt med de mer presise begrepene «produksjon», «produksjonsverdi», «inntekt», «bruttonasjonalprodukt» (samlet produksjon av varer og tjenester, målt i markedspriser), eller «arbeidsproduktivitet» (hvor mange varer og tjenester en arbeider i gjennomsnitt produserer).

Stort sett kan «verdiskaping» strykes fra dokumentet uten å svekke eller endre meningsinnholdet.

«Verdiskaping» blir her også brukt om helt andre ting, som markedsverdien av norsk oljeutvinning. Men utvinning av olje er ikke produksjon, det er en omplassering av deler av nasjonalformuen (fra under til over bakken).

Dessuten er ikke den samfunnsøkonomiske verdien av oljeutvinningen lik salgsverdien – det er ikke engang opplagt at den er positiv. For å vurdere det, må man sammenligne salgsverdien av oljen med verdien oljen har på havets bunn (der den også kan selges, nå eller i fremtiden). I tillegg må man korrigere for positive og negative virkninger.

Hvorfor brukes det så mye?

Hvorfor brukes «verdiskaping» likevel så mye? Det kan man bare spekulere i, men kanskje er det enklere å vinne en debatt ved å omdefinere omstridt politikk til noe alle tilsynelatende bør være enig i: å skape verdier.

Ordet verdiskaping kan være nyttig i enkelte kontekster, men det forutsetter en felles forståelse av hva det betyr. Uten det er det bedre å bytte ut ordet med mer presist definerte begreper.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Klassekampen 15. mars 2018.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på