Den som vil unngå etiske overtramp i egen organisasjon, kan lære av forløpet til finanskrisen på Island.

BI FORSKNING: Etikk i ledelse

Island ble hardt rammet av den globale finanskrisen for ti år siden. Bankene i landet kollapset. Folk mistet sparepengene sine, og fikk brått dobbelt så store utgifter som tidligere, på grunn av hasardiøs satsing på lån i fremmed valuta. Både enkeltpersoner og organisasjoner fikk dramatisk dårligere økonomi over natten.

Hva forårsaket krisen?

I ettertid har islendingene lagt ansvaret for krisen på et knippe finansfolk. Dette er folk som antas å ha spesielt dårlig personlig moral, siden de var så grådige og kyniske i forkant av kollapsen. Enkelte av dem har havnet i fengsel. Mine islandske venner kan nevne et titall personer som de mener aldri vil kunne gå i fred i Reykjaviks gater, selv etter soning.

Inntrykket av slett moral er blitt styrket ved at disse folkene tilsynelatende rakk å gjemme unna store summer i skatteparadiser før det smalt, og at de alltid har blånektet for å ha gjort noe galt.

Slett moral eller andre forklaringer?

De siste årene har jeg jobbet med en studie av finanskrisen på Island, sammen med den islandske filosofen Salvör Nordal. Vi har vært nysgjerrige på om dårlig personlig moral hos sentrale aktører var hovedårsaken til krisen. Eller fantes det andre troverdige forklaringer?

I etterkant av krisen, opprettet islandske myndigheter en kommisjon som skulle kartlegge årsakene til at det gikk galt. Sentrale offentlige og private aktører ble intervjuet om sine roller i forløpet. Kommisjonens nibinds rapport har vært en del av materialet vi har studert for å undersøke de etiske dimensjonene ved krisen.

Hvitvasker tvilsom adferd

Vi har anvendt såkalt nøytraliseringsteori på det islandske materialet. Teorien tar for seg hvordan folk som først kjenner moralsk ubehag ved en bestemt handlemåte, kan overbevise seg selv om at det er greit å gjøre det likevel. Denne prosessen kalles nøytralisering.

Stadiet som kan følge etter en nøytralisering, har vi kalt normalisering av tvilsom adferd. Når folk først har vent seg til å gjøre ting på en bestemt måte, kan de siste restene av moralske motforestillinger fordufte helt.

Nøytralisering kan skje i liten eller stor skala. Jeg kan være fristet til å snike på t-banen, og oppleve at det er problematisk, siden jeg mener at det er riktig å betale for seg. Så kan jeg si til meg selv at det gjør minimal forskjell om jeg lar være å kjøpe billett. Ingen vil ta skade av det. Mange andre sniker. Dessuten er det dyrt å reise kollektivt i Oslo. Hadde det vært billigere, så skulle jeg betalt. Når jeg så har kommet inn i vanen med å snike, er det moralske ubehaget borte.

Nøytralisering på Island

Vi har nærmet oss finanskrisen på Island med en tese om at det har foregått nøytralisering der også, og at finansfolkene i utgangspunktet syntes det var galt å selge dyre og risikofylte produkter til kundene sine, men gradvis nøytraliserte vekk ubehaget.

Denne tesen er blitt styrket i gjennomgangen vår av data om tiden før krisen. Vi finner tegn på moralsk ubehag i forkant av krisen. Den islandske finansbransjen klarte i fellesskap å nøytralisere bort ubehaget.

Dette la grunnlaget for normalisering av særdeles tvilsom adferd. Kundene ble rådet til å ta opp store lån i utenlandsk valuta, og til å ta skyhøy risiko med pengene sine. En viktig nøytraliseringsteknikk var å si til seg selv og hverandre at denne adferden ikke var i strid med noe regelverk. Smutthullsetikken rådet.

Grobunn for hasardiøst spill

Vi konkluderer med at finanskrisen på Island i liten grad skjedde på grunn av slett moral hos enkeltpersoner, men heller ble utløst av nøytralisering i stor skala. I en umoden finansbransje fantes det ikke noe klima for dissens mot nøytraliseringen. Dermed oppsto det grobunn for dårlige unnskyldninger for å drive et hasardiøst spill med økonomien til samfunnet, bedrifter og enkeltindivider.

Når etiske kriser forklares med slett moral, blir løsningen gjerne at man støter fra seg skurkene, og erstatter dem med nye individer. Da er sjansene store for gjentagelse. Det må systemiske endringer til for å forebygge nye tilfeller av nøytralisering.

Ytringsklimaet for å være kritisk til tvilsomme bortforklaringer må styrkes. Det må være greit å protestere og yte motstand når en leder eller kollega nøytraliserer.

Referanser:

Øyvind Kvalnes og Salvör Nordal (2018): Normalization of Questionable Behavior: An Ethical Root of the Financial Crisis in Iceland. Journal of Business Ethics.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel om ledelse i Dagens Næringsliv 26. mars 2018 (publisert på nett dagen før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Førsteamanuensis og filosof Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på