Har oljerikdommen ødelagt Venezuela? Hvorfor har det gått bra for Norge?
KOMMENTAR: Oljeøkonomi
I tiåret etter andre verdenskrig hadde venezuelanere og nordmenn omtrent lik kjøpekraft, tre-fire ganger høyere enn brasilianerne.
Nå har Brasil passert Venezuela, og nordmenns kjøpekraft er hele syv ganger høyere.
Venezuelas økonomi er i fritt fall: kjøpekraften falt med nesten 25 prosent (!) bare det siste året, statsgjelden er ute av kontroll, pengenes verdi taper seg i rekordtempo, ulikheten og fattigdommen øker, sulten brer seg, og FN melder at drøyt to millioner venezuelanere har flyktet siden 2014.
- Les også: Oljepenger forsvinner til paradis
Hva skjedde i Venezuela?
Hva skjedde med Venezuela? Alle lands historie er unik. Forskningen tyder imidlertid på at samspillet mellom institusjonell utvikling og ressursrikdom kan være spesielt viktig for å forstå den økonomiske utviklingen.
Sammenligner vi Venezuela med Brasil, har begge landene vekslet mellom demokrati og diktatur. På 1960-og 70-tallet var Brasil diktatur og Venezuela demokrati. Så snudde mønsteret. Mens Brasils militære ledelse frivillig ga fra seg makten i 1985, markerte kuppforsøket til oberst Hugo Chávez i 1992 et negativt vendepunktet for Venezuelas demokratiutvikling.
Både Brasil og Venezuela er betydelige oljeprodusenter, men nivået på oljerikdommen er forskjellig. De siste 20–30 årene har Venezuela hatt over fem ganger så høye oljeinntekter som Brasil og omtrent dobbelt så høye oljeinntekter som Norge, relativt til økonomienes størrelser.
Eksemplene illustrerer at svakere institusjoner – som i både Venezuela og Brasil – ofte henger sammen med en svakere økonomisk utvikling. Men enda viktigere illustrerer de at ressursrikdom (her: olje) kan slå begge veier.
Hvorfor går det bra i Norge?
Hvorfor går det bra i oljerike Norge og ok i oljerike Brasil, mens det går elendig i oljerike Venezuela? Det finnes ingen eksakte svar, men det er én vesensforskjell mellom landene. Brasil og Norge var allerede demokratier da oljeinntektene for alvor begynte å ta seg opp. Venezuela, derimot, var enda ikke demokratisk da staten ble oljeavhengig, på 1950-tallet.
Dette illustrerer et viktig funn i forskningen: Den institusjonelle kvaliteten i forkant av en ressursboom kan være helt avgjørende for om rikdommen blir en velsignelse eller en forbannelse.
Norge var altså heldig med timingen av oljerikdommen og Venezuela var svært uheldig. Brasil rakk tilsynelatende å få etablert et noenlunde velfungerende demokrati før oljeinntektene begynte å strømme inn, men landet sliter med korrupsjon og sosial uro – vi får krysse fingrene for at det holder i lengden.
Referanse:
Artikkelen er publisert i Klassekampen 6. september 2018 under vignetten «Økonomen svarer».
Tekst: Førsteamanuensis Jørgen Juel Andersen, Institutt for samfunnsøkonomi ved BI.