Er FNs bærekraftsmål egentlig bærekraftige? Løsningen ligger i fem ekstraordinære, nye tiltak.
KRONIKK: Jørgen Randers og Per Espen Stoknes om bærekraft
17. oktober 2018 markerte Romaklubben sitt 50-årsjubileum med en stor samling i den italienske hovedstaden. Klubbens første rapport fra 1972, «Limits to Growth», resulterte i et voldsomt rabalder, med over 12 millioner solgte bøker.
Hvor står så verden i dag – et halvt århundre etterpå?
Vi har ledet en internasjonal forskergruppe med deltagere fra Stockholm Resilience Center, BI og Potsdam som det siste året har jobbet frem en helt ny versjon av datamodellen, basert på FNs bærekraftsmål og kunnskap om planetens tålegrenser. Og den bruker over 100.000 historiske datapunkter siden 1970 for å simulere hva som ligger foran oss.
Mange tolket den opprinnelige 1972-rapporten som et angrep på økonomisk vekst. Det er feil. Den argumenterte ganske enkelt med at hvis man fortsetter den økonomiske veksten ville det kreve politikk og investeringer som stabiliserer vår fysiske ressursbruk slik at de livsopprettholdende økosystemene ikke dyttes for langt.
- Les også: Et statsbudsjett for en bedre verden?
Den gode nyheten
Den gode nyheten er at verden siden 1970 har tatt enorme skritt fremover i å redusere fattigdom, øke livslengde og rikdom. Den dårlige nyheten er at dette har gitt store og økende ulikheter samt ødeleggelse av skog, hav, luft, jord og vann-systemenes stabilitet.
I den nye rapporten gis en oversikt over hvert bærekraftsmål for syv av verdens regioner til 2030 og til 2050. Disse dekker alt fra utryddelse av fattigdom, bedre helse, utdannelse til økonomisk ulikhet, havforsuring, biomangfold og ikke minst energi- og klimagassutslipp.
Vårt mål har vært å forstå i hvilken grad vi er i rute med å nå de 17 bærekraftsmålene i de syv regionene uten at det behøver å koste hele planeten?
Fire scenarioer
For å svare på det har vi beregnet fire scenarioer: Basis-prognosen er at vi fortsetter med den endringshastigheten vi har hatt de siste 35 årene helt frem til 2050, såkalt «business-as-usual». Vi undersøker også hva en raskere økonomisk vekst fremover, basert på mer fornybare, mer digitalisering, innovasjon, og investeringer kan lede til. Eller hva hvis myndighetene legger mye tyngre politisk innsats bak måloppnåelsen enn før? Det fjerde scenarioet analyserer hva en sosioøkonomisk transformasjon kan lede til.
Beregningene av business-as-usual viser hverken vesentlig høyere oppnåelse av bærekraftsmålene i 2030 enn det vi gjør i dag, eller mindre ødeleggelse av kloden. Endringstempoet i dag er altså altfor sakte – både for folk og natur.
Raskere økonomisk vekst kan fjerne fattigdom og gi bedre utdannelse og helse fortere enn før. Det samme kan kraftigere politisk innsats gjøre, men ingen av disse klarer å løfte verdens samlede bærekraft noe videre fra 2030 til 2050.
Alle disse alternativene truer sivilisasjonens langsiktige stabilitet. Paradoksalt nok underminerer bærekraftsmålene da sin egen bærekraft.
Fem tiltak for en bedre verden
Men vi fant ett scenario som kan levere både på de fleste bærekraftsmålene og for kloden. Løsningen ligger i fem ekstraordinære, nye tiltak. Disse fem er systemiske, på den måten at de ikke forsøker å innfri ett og ett mål, men påvirker mange av målene samtidig:
- Akselerert vekst i fornybar energi og elektrifisering. Dersom investeringene snarlig flerdobles fra dagens nivå, vil utslipp fra kull, olje og gass kunne halveres hvert tiår fremover. Dette er nå både økonomisk gjennomførbart og lønnsomt.
- Nye utviklingsmodeller for rask vekst i fattige land, hvor de følger relevante modeller som Sør-Korea, Kina, Etiopia eller Costa Rica.
- Aktiv reduksjon av økonomiske ulikheter, med en omfordeling som sørger for at de rikeste ti prosent ikke tar mer enn 40 prosent av nasjonal inntekt.
- Sterkt økte investeringer i utdannelse til alle, særlig kvinner i utviklingsland, med helsetilbud, like jobbmuligheter og familieplanlegging. Dette stabiliserer også befolkningen.
- Akselerert produktivitet i matkjeden. Å fø om lag ni milliarder mennesker i 2050 krever at sløsing og matsvinn i hele verdisyklusen fra jord-til-bord-til-jord forbedres med én ekstra prosent ressursproduktivitet årlig fra nå til 2050. Løsningene for dette er tilgjengelige i dag, og venter kun på investeringer og ekstra fremdrift.
Vi mener dette fjerde scenarioet er full mulig og realistisk. Markedskrefter viser allerede nå tegn til å kunne skape en brutal fornybar-revolusjon. Bærekraftig landbruk er raskt fremvoksende. Utdannelse bedres og fertiliteten synker i alle land. Men håndtering av sosial ulikhet er antagelig det mest politisk krevende.
Siden lanseringen av FNs bærekraftsmål i 2015 har det imidlertid skjedd tilbaketrekning fra internasjonalt samarbeid, akkurat når det synes mest påkrevet.
De fleste analytikere og investorer vil nok være enig i at det å holde jorden i en tilstand som fremmer økonomisk utvikling forbi 2050, er en god investering. Men samarbeidsklimaet kan endres raskt. Nettopp derfor trengs Romaklubbens stemme mer enn noen gang.
Å gjennomføre denne ambisiøse transformasjonen der verdens bærekraftsmål oppnås innenfor planetens tålegrenser, er antagelig det aller smarteste mennesker kan gjøre nå.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kronikk i Dagens Næringsliv 17. oktober 2018 (og i nettutgaven dn.no dagen før).
Tekst: Førsteamanuensis Per Espen Stoknes og professor emeritus Jørgen Randers, Institutt for rettsvitenskap og styring ved Handelshøyskolen BI. Begge er tilknyttet Senter for grønn vekst ved BI.