Det er ikke vanskelig å starte nye bedrifter. Det vanskelige er å få dem til å vokse. Torger Reve lanserer en vekststrategi for norsk næringsliv.

LEDERENS VERKTØYKASSE: Vekststrategi for norsk næringsliv

Vi har nok innovasjon og nok entreprenørskap i de fleste sektorer i Norge. Det som mangler i næringslivet, er å få resultater av all innovasjonen.

Vi har et altfor sterkt fokus på teknologisk innovasjon med utgangspunkt i tradisjonell industritenkning, og alt for lite fokus på kommersiell innovasjon med utgangspunkt i kundeorientering og tjenesteproduksjon.

Utfordringen ligger i å få flere av de nyetablerte bedriftene til å lykkes kommersielt.

De aller fleste av oss lever av å produsere tjenester, mens det moderne bildet av næringslivet gjerne er et robotisert mekanisk verksted med 3D printere.  Den viktigste effekten av ny teknologi, enten det er digitalisering, maskinlæring eller blockchain, er at forretningsmodellene endres.

Det betyr at vi må forstå krevende kunder på nye måter, levere tjenester av høyere kvalitet og lavere kostnader, og godta en høyere omstillingstakt.

Bedriftene som endrer verden

Amazon og Alibaba er to av de bedriftene som kanskje endrer verden mest i dag. Disse bedriftene erstatter tradisjonell varehandel med digital handel hvor alle funksjoner er integrert.

Derfor var det interessant å være til stede da Marine Harvest undertegnet et samarbeid med Alibaba om distribusjon av laks, under kongeparets besøk i Kina høsten 2018. Her snakker vi om markedstilgang av andre dimensjoner enn tradisjonell internasjonal markedsføring av norsk laks.

Utfordringen for Norge blir å få fart på innovasjonsarbeidet i de store bedriftene og få de nystartede innovasjonsbedriftene til å vokse. Eller for å bruke terminologien fra teknologiuniversitetet MIT i Boston – «From start-ups to scale-ups».

Dette har vært et hovedtema i et viktig forsknings- og utviklingsarbeid ved BI de siste årene, i samarbeid med noen av de fremste akademiske innovasjonsmiljøene i verden – Berkeley, Boston og Beijing.

Får fart på kinesiske bedrifter

Det siste tilskuddet til dette nettverket for innovasjon og entreprenørskap er BI-Tsinghua Centre for Innovation and Entrepreneurship (lenke til YouTube), ble åpnet under det samme kongebesøket i Kina nylig, med næringsminister Torbjørn Røe Isaksen som snorklipper.

Her er BI plassert i det teknologiske hjertet av Kina, midt i teknologiparken til Tsinghua universitetet (som er Kinas svar på MIT). BIs oppgave er å hjelpe til med å akselerere innovasjonsprosesser og skalere nystartede bedrifter.

Som kineserne så presist formulerer det: «De fleste innovasjoner er teknologidrevet. Dere må hjelpe oss med å gjøre innovasjonene markedsdrevet». Deretter står store venturefonds klar til å investere i de unge vekstbedriftene.

Hva kan vi i Norge lære av det forskerne fra BI har erfart fra Boston og Beijing?

Vekststrategi for Norge

Innovasjon og nyskaping skjer ikke i ensom isolasjon. Det krever et aktivt faglig og industrielt miljø som utfordrer og stiller krav. Det er ikke tilstrekkelig at vi får til innovasjon som resulterer i oppstart av nye bedrifter. Vi må også se på hva som skal til for å lykkes i kommersialiseringsfasen. Det er her i fleste unge bedriftene bukker under.

Få å lykkes med kommersialisering og vekst, må vi skape et dynamisk samspill mellom fem aktører:

  • Entreprenørene som står for den kommersielle nyskapingen.
  • Investorene som bidrar med venture- og vekstkapital.
  • Bedriftene i næringslivet som utvikler teknologi og nye løsninger.
  • Universitetene og forskningsmiljøene som frembringer ny kunnskap og ny teknologi.
  • Og myndighetene som bidrar med virkemidler og rammebetingelser som fremmer nyskaping og bedriftsetablering.

Dette samspillet kaller vi innovative økosystemer, et begrep som er hentet fra biologien.

Hvordan skape innovative økosystemer?

Hvordan får vi til å bygge slike innovative økosystemer når forholdene er så mye mindre enn det vi finner i USA og Kina?

For det første må vi engasjere universitetene og høyskolene på en mye mer aktiv måte enn i dag.  Universiteter som MIT, Stanford og Tsinghua er den forskningsmessige drivkraften i sterke innovative økosystemer med et tett kunnskapsmessig samspill med næringslivet.

Næringslivet betyr i denne sammenheng ikke bare de store etablerte selskapene og deres FoU avdelinger. Like viktig er å bygge dedikerte Start-up labs slik vi kjenner det fra Universitetet i Oslo. Vi må samtidig målrette forskning og innovasjon mot våre viktigste internasjonale næringsklynger slik vi kjenner det fra den marine satsingen ved Marineholmen og Universitetet i Bergen.

Dette er kanskje de to beste eksempler på velfungerende innovative økosystem i Norge i dag.  Svakheten er at vi har for svake koblinger til kompetent kapital, både i venturefasen og i vekstfasen.  Det er gjerne her den kommersielle testen står: Klarer bedriften å skaffe seg tilstrekkelig vekstkapital til å komme gjennom ‘dødens dal’ og inn i den kundedrevne vekstfasen?

De unge vekstbedriftene forandre næringslivet

Hva betyr de offentlige virkemidlene? Her må vi bruke det vi allerede har, spesielt næringsrettede forskningsmidler. Vi må få på plass tilsvarende virkemidler er i den kommersielle vekstfasen. Den store svakheten er at det er får få incentiver for private investorer til å satse på unge vekstbedrifter. De setter heller pengene i eiendom og indeksfond, slik du og jeg gjør som privatpersoner.

Det er unge vekstbedrifter som forandrer næringslivet, ikke de mange tusen småbedriftene som forblir små og marginalt lønnsomme.

Nye bedrifter som lykkes i dag er ‘født globale’.  Det betyr at de først og fremst må lykkes i krevende internasjonale markeder. Så er det gjerne slik at mange av disse unge vekstbedriftene etter noen få år blir oppkjøpt av utenlandske selskap. Slik er markedsøkonomiens lover. Da gjelder å selge bedriftene så dyrt at grunderne og investorene har kapital til en ny vekstetablering. Det er det som kalles serieentreprenørskap. Det er slike entreprenører vi må heie på.

Referanse:

Artikkelen baserer seg på Torger Reves foredrag «Hvordan skape de nye arbeidsplassene: Fra Start-ups til Scale-ups». Foredraget ble holdt 1. november 2018 på Handelshøyskolen BI – campus Trondheim i seminarserien «Lederens verktøykasse» arrangert av BI – campus Trondheim i samarbeid med Næringsforeningen i Trondheimsregionen.

Denne formidlingsartikkelen er skrevet for BI Business Review og første gang publisert 20. november 2018. 

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Professor Torger Reve, Institutt for strategi og entreprenørskap ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på