Styrtregn gjør stadig større skade. Tre tiltak kan snu trenden.

BI FORSKNING: Klima 2050

Skader fra overvann etter styrtregn oversvømmer oss. Kostnadene har i løpet av få år doblet seg. Vi har teknologi som kan begrense skadene. Hvorfor blir den ikke tatt i bruk?

Onsdag 9. august 2017 åpnet himmelens sluser seg over Bygdøy. Denne augustdagen ble det registrert 80 millimeter nedbør. Dette regnskyllet alene forårsaket 130 skader bare i Oslo. Konsekvensene var overfylte kjellere og at titusenvis sto fast i trafikken.

Erstatningsutbetalingene for slike skader i Norge beløp seg til 700 millioner kroner i 2008. Åtte år senere hadde utgiftene nesten doblet seg, til 1,3 milliarder kroner i 2016, viser tall fra Finans Norge. I tillegg kommer kostnadene til dem som rammes mest, offentlige bygninger og infrastruktur, siden det offentlige står som selvassurandør.

Hovedgrunnen til at skadeomfanget ved styrtregn øker så raskt er at eksisterende avløpsnett ikke er dimensjonert for å ta unna voldsomme regnskyll. Byer og tettbygde strøk er mest utsatte siden det er færre områder hvor store vannmengder kan forsinkes og ledes bort.

Hvorfor ny teknologi ikke blir tatt i bruk

Vi har nylig gjennomført en studie i Oslo kommune for å undersøke hvilke barrierer som hindrer bruk av ny teknologi som kan redusere skadene av voldsomme regnskyll. Gode tekniske løsninger for håndtering av overvann og tilbakeslag er tilgjengelig. Nyere løsninger bygger i stor grad på prinsippet om at overvann forsinkes på naturlig måte via gress på tak, åpne renner, kanaler og dammer.

Vi har identifisert tre faktorer som hindrer samfunnets evne til å forebygge overvannsrelaterte skader på bygninger og infrastruktur:

  • Eksisterende organisering hvor etablerte roller, ansvar og budsjetter ikke samsvarer med behovene for å håndtere konsekvensene av økt overvann. Uklart og delt ansvar fører til at det fokuseres på «vårt» ansvarsområde i stedet for å finne helhetlige løsninger. I Oslo kommune har for eksempel fire etater delvis ansvar for overvannshåndtering.
  • Det oppstår ofte interessekonflikter både innad i kommunen og mellom kommunen og utbyggere. Et konkret eksempel er utbygging av et attraktivt friareal på en høyde som skaper utfordringer for bygninger og infrastruktur som ligger lenger nede. Dette fordi vann som før ble forsinket naturlig på friarealet nå renner nedover på overflaten.
  • Eksisterende organisasjonskultur i involverte organisasjoner fører til at mye tas for gitt og handlingsrommet for å gjøre noe oppleves som begrenset. Utfordringene er kjente, men det er vanskelig å forstå hva som er mulig å gjøre innenfor dagens system.

Tre tiltak kan forebygge skadene

Hva kan gjøres for å sikre at ny teknologi som forebygger de negative konsekvensene av økt overvann tas i bruk?

Vi foreslår tre tiltak for bedre overvannshåndtering:

  1. Etablere felles mål og planer for overvannshåndtering på kommunenivå. Tverretatlige styringsgrupper med beslutningsmyndighet og felles investeringsbudsjetter vil være tiltak som kan bidra til å hindre at ansatte føler seg bundet av egen etats forventninger og prioriteringer på bekostning av felles mål for samarbeidsprosjekter. Dette bidrar til prioritering av aktiviteter utover den enkelte etats ansvarsområde.
  2. Involver relevante interessenter tidlig. Dette fører til at eventuelle interessekonflikter og muligheter utforskes tidlig. Overvannshåndtering er ikke bare et kommuneansvar. Utbyggere, grunneiere og befolkningen har ansvar for å unngå overvannskader på det bygde miljø. Tidlig involvering av ulike interessenter for å skape balanserte og innovative løsninger er viktig.
  3. Del og spre nye, innovative løsninger for overvannshåndtering. Det finnes en gruppe veldig engasjerte og fagkompetente «vann-folk» i kommunene og hos en del utbyggere, men deres kunnskap og fagkompetanse er ikke nødvendigvis allment kjent. Dette gjør at etablerte løsninger ofte brukes i stedet for nye og innovative løsninger for å forsinke overvann. Videre må sentrale myndigheter proaktivt dele og videreføre gode praksiser for overvannshåndtering for å hindre fremtidige skader. Dette kan gjøres via for eksempel veiledere og ulike web portaler.

Handling kreves. Hvis vi fortsetter som før, vil skadene og kostnadene nå nye høyder siden klimaet i Norge blir våtere og villere.

Referanser:

Salvesen, Anniken & Eriksen Berg, Julie (2018): Falling Between The Silos: Fragmentation in Roles and Responsibilities Creates Barriers to Climate Adaptation. A Case Study of Stormwater Management in the Municipality of Oslo. Master of Science thesis. BI Norwegian Business School. Veileder: professor Ragnhild Kvålshaugen ved Handelshøyskolen BI. Studien er gjort som en del av forskningsprosjektet Klima 2050.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagsavisen 13. desember 2018.

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Anniken Salvesen, Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, masterstudent i Klima 2050, Julie Eriksen Berg, Siviløkonom fra Handelshøyskolen BI, masterstudent i Klima 2050 og Ragnhild Kvålshaugen, professor ved Handelshøyskolen BI, forsker i Klima 2050.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på