LO og Ap vil overmanne EØS-reglene ved å få streikerett inn i menneskerettsloven. Den blir da et gissel i politisk kamp.

DEBATT: Ole Gjems-Onstad om jus

Refrenget er velkjent: Ta en sak på alvor ved å gjøre den til en menneskerett. I rettighetssamfunnet er målet å få sine politiske mål stadfestet som rettigheter, særlig menneskerettigheter.

For virkelig å verne streikeretten og arbeidstageres kampmidler vil LO-kongressen 2017 og Aps program 2017–2021 at ILOs (FN-organet International Labour Organization) åtte såkalte «kjernekonvensjoner» tas inn i menneskerettsloven.

LOs og Aps argumenter er korttenkte og skader menneskerettighetene, som i mange land for tiden er sårbare, neglisjerte og til dels kontroversielle.

Tatt som gissel i politisk kamp

Forsøket på å kuppe en politisk kamp ved å rope «menneskerettigheter» illustrerer hvorfor menneskerettighetene mange steder står svakere. Det som skulle være universelt forankret, forsøkes tatt som gissel i en partipolitisk og faglig kamp.

Hvorfor ILOs kjernekonvensjoner ikke bør gjøres til del av menneskerettsloven, illustreres paradoksalt nok godt i en utredning bestilt av LO ved professor Finn Arnesen og førsteamanuensis Hilde K. Ellingsen (heretter bare kalt Utredningen, som er udatert, men lagt frem på LO-konferansen 8. januar 2019).

Problemet for LO og Ap er at EØS-reglenes krav til fri etablering kan begrense streikeretten. I norsk rett er EØS-reglene gitt forrang fremfor nasjonal rett. Dette følger av EØS-loven. Derfor hjelper det ikke å få Stortinget til å vedta nye norske bestemmelser om streikeretten.

Kampen mot EØS-reglene

I stedet vil LO og Ap vinne kampen over EØS-reglene ved å få streikeretten definert som en menneskerett som skal gå foran andre bestemmelser. Det tenkes gjort ved å si at ILOs kjernekonvensjoner, som verner streikeretten, er å anse som menneskerettskonvensjoner etter menneskerettsloven. Denne loven bestemmer at menneskerettigheter inntatt der, skal gå foran annen norsk lovgivning.

LO og Ap vil altså nøytralisere EØS-rettens trussel mot streikeretten ved å si at kampmidler i arbeidslivet dreier seg om en menneskerettighet som skal gå foran.

Når LO og Ap legger opp til å kontre en forrangsbestemmelse for EØS med en forrangsregel for menneskerettigheter og ILO-bestemmelser, oppstår neste spørsmål: Hvilken fortrinnsrett skal gå foran?

Svaret er uklart, eller med Utredningens egne vage ord: … «hvis retten til kollektive kampskritt står mot retten til fri bevegelse, vil den rettighet hvis kjerne berøres, gis forrang i det konkrete tilfellet».

Kampmidler i arbeidslivet

Kampmidler i arbeidslivet er et virkelig politisk spørsmål. I sin kjerne kan det dreie seg om det man med en viss rett kan kalle menneskerettigheter.

For streikeretten i møtet med EØS-retten er imidlertid avstanden stor til det menneskerettighetene i sin etiske kjerne bør dreie seg om. Tilsynelatende bryr LO og Ap seg overhodet ikke om at de svekker menneskerettighetene for å verne sider ved streikeretten. Målet helliger midlet.

I tillegg vil LOs og Aps forslag gjøre jusen enda mer komplisert enn den allerede er. Skal ILO-konvensjonene gjøres så sentrale i norsk rett, vil svært få kunne uttale seg om hva jusen egentlig går ut på. Dette skyldes at man ikke kan bygge på norske rettskilder, men i stedet må lete seg frem gjennom ILO-organenes praksis og tolkninger. Sier man at det er greit, viser man bare at man ikke forstår hva man snakker om.

De som skulle representere samfunnets grasrot…

Vanskelighetsgraden avspeiles ved at Utredningen igjen og igjen blir vag, når den skal vise hva ILO-konvensjonene konkret innebærer i forhold til gjeldende norsk rett. LO og Ap skulle representere samfunnets grasrot, men bidrar igjen til en jus bare opphøyde eksperter kan uttale seg om.

LO og Ap vil si at deres forslag skal hjelpe vanlig folk. På kort sikt forfølger de kanskje en riktig taktikk, i det lange løp en åpenbart feil strategi med klare etiske betenkeligheter. Ett er at menneskerettighetene og vernet av de virkelig svake svekkes gjennom den konstante utvidelse av deres område.

Det går også en linje til Trump og brexit og det populistiske sinne. Unødvendig overnasjonalisering skaper en usedvanlig komplisert jus.

Innfløkt salat av jus

Spesialistene, de få eksperter på en innfløkt salat av EØS-jus, menneskeretter og ILO-konvensjoner med videre, forteller de mange hva man har lov til. Stadig å bli snakket ned til, vekker sinne.

Dette forstår overhodet ikke eliten i LO og Ap. Derfor ber de om kompliserende lovforslag. Derfor taper de stadig vekk stemmer. Fremmedgjort satser man på mer kompleksitet for igjen å vinne innpass hos det brede lag.

Ved å rope etter menneskerettighetene for å bevare faglige rettigheter kan venstresidens topper kanskje vinne en trefning, men fortsetter å tape krigen.

Referanse:

Artikkelen er publisert som debattinnlegg i Dagens Næringsliv 23. januar 2019 (og på dn.no dagen før) med overskriften «Korttenkt om streikeretten».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Ole Gjems-Onstad, professor ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI, og forfatter av «Menneskerettigheter – en verden uten helvete».

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på