Gjeldsbelastningen i norske husholdninger har aldri vært høyere. Det gjør norsk økonomi sårbar.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi

Hver finanskrise etterlater seg et dypt sår og en viktig lærdom. Mens bankkrisene på 1800-tallet understreket betydningen av finansielle sykluser og likviditet, viste den store depresjonen på 1930-tallet betydningen av å kunne føre en motsyklisk finanspolitikk: Man skal bruke mer i dårlige tider, ikke stramme inn, slik man gjorde da.

Og de siste ti årene har finanskrisen, med den påfølgende nedturen i verdensøkonomien, understreket at gjeld kan være en alvorlig driver av økonomiske tilbakeslag.

Sentralbankens rolle endret

Krisene har vist at sentralbankenes rolle har endret seg gjennom århundrene, også i Norge:

  • Under det såkalte Kristiania-krakket i 1899 var det norske bankvesenet lite utviklet, og Norges Banks rolle handlet i stor grad om å sørge for likviditet i banksystemet for å hindre at krisen eskalerte.
  • Under den omfattende bankkrisen på slutten av 1980-tallet spilte Norges Bank en sentral rolle, både som långiver i siste instans, men også ved å gi likviditetsstøtte for å opprettholde tilliten til det finansielle systemet. Likviditet ble også viktig under finanskrisen i 2008, men med et relativt solid bankvesen ble Norges Banks kanskje aller viktigste rolle å bidra med aktive rentenedsettelser som skulle stimulere til økt aktivitet.
  • Finanskrisen og den påfølgende globale nedgangsperioden har også understreket sentralbankens og andre regulatoriske myndigheters rolle i oppgangskonjunkturer.

Krise et resultat av suksess

Felles for disse finansielle krisene er nemlig at de helt eller delvis er et resultat av tidligere økonomisk oppgang og suksess.

Kraftig utlånsvekst og omfattende dereguleringer i banksektoren i oppgangskonjunkturene har vært utslagsgivende for mange av de alvorlige bank- og finanskrisene vi har hatt i Norge.

God regulering og tilsyn med banker, særlig i oppgangstider, er derfor viktig for å hindre nye finanskriser. Men hva med pengepolitikken?

Rentenedsettelser var helt avgjørende for å holde aktiviteten oppe under finanskrisen i 2008. Men også under oljenedturen i 2014 bidro Norges Banks rentenedsettelser med å begrense omfanget av nedturen. Burde ikke renten vært satt opp igjen nå?

Varsler økte renter

Jo, i noen grad, mener jeg. Og Norges Bank har også varslet at den ønsker en gradvis økning av renten de neste to årene. Inflasjonen er nær målet, aktiviteten er god, og ledigheten er tilbake på nivåer vi så før krisen.

Det er grenser for hvor langt opp rentene kan og bør gå. En aldrende befolkning og utsikter til lavere vekst i verdensøkonomien, samt lave renter, gjør at Norges Bank ikke vil øke renten til de nivåene vi så før finanskrisen. Men selv de renteøkningene banken har varslet, kan være for ambisiøst. For Norges Banks planlagte renteøkninger kommer samtidig med økt internasjonal uro og fallende oljepriser. Da blir det vanskelig å sette renten opp. I hvert fall akkurat nå.

Sårbar norsk økonomi

Samtidig er det ikke noe tvil om at lave renter bidrar til at gjeldsveksten i økonomien holder seg høy. Faktisk har gjeldsbelastningen i norske husholdninger aldri vært høyere, hverken historisk eller sammenlignet med andre land. Det gjør norsk økonomi sårbar. Renten bør derfor økes noe.

Et annet argument som peker i samme retning, er at det er høyst usikkert om pengepolitikken bidrar noe særlig til å øke vekst og inflasjon når styringsrenten er så nær null. Ny forskning viser at når gjelden er høy og renten er lav, sparer husholdningene heller de ekstra inntektene de får ved en lavere rente fremfor å øke forbruket.

Boligprisene, derimot, fortsetter å tikke oppover.

Jeg mener derfor at norsk økonomi både tåler og trenger en noe høyere rente. Ikke mye høyere, men dagens styringsrente på 0,75 prosent er tilpasset en dyp økonomisk nedgangskonjunktur, ikke en gjeldsdrevet oppgangskonjunktur, slik vi har nå.

Blir vi stående med en så lav rente, vil Norges Bank også ha lite å rutte med når neste nedgangskonjunktur kommer.

Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 13. desember 2018 (og på dn.no dagen før).

Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på