Usikkerheten om USAs økonomiske politikk er på sitt høyeste på 30 år. Det går ut over verdensøkonomien – og norsk økonomi.

KOMMENTAR: Hilde C. Bjørnland om økonomi

Handelskrig, USA-president Donald Trumps stadige trusler om å bekjempe den nordamerikanske frihandelsavtalen og hans hyppige retoriske angrep på store handelspartnere har dominert agendaen i amerikansk handelspolitikk.

Men Trumps retoriske angrep og uforutsigbare politikk har også en annen side: Den inviterer til gjengjeldelse. Det viser spenningen mellom USA og Kina, og mellom USA, Canada, Mexico og EU.

Usikkerheten øker kraftig

En konsekvens av dette er en kraftig økning i usikkerhet om den økonomiske politikken. Men hva gjør usikkerheten med husholdninger og bedrifter investeringslyst, og med økonomisk aktivitet samlet?

I økonomifaget har økonomisk usikkerhet hatt en sentral rolle helt siden Keynes arbeider på 1920- og 1930-talle. Hvis økonomiske aktører er usikre på utfallet, vil de heller ikke forplikte seg til irreversible investeringer. Man holder heller på pengene enn å investere dem. Det bidrar til økt ledighet.

Samme konklusjon ga også Ben Bernanke (oppslag i Wikipedia), tidligere sentralbanksjef i USA, i en artikkel i Quarterly Journal of Economics (QJE) i 1983. Der viste han at økt usikkerhet bremser investeringene, fordi det heller lønner seg å vente og se til man har ny informasjon.

Kan måle usikkerhet

Men selv om teorien er klar på at økt politisk usikkerhet er negativt for økonomien, hvordan vet vi om usikkerheten er høy? Har vi noe mer enn de anekdotene jeg kom med innledningsvis?

Inntil nylig har måling av usikkerhet vært mangelfull. Tekstanalyse, maskinlæring og koblingen til økonomifaget har imidlertid endret dette de siste årene. Nå har vi tallmessige mål på usikkerhet.

Et eksempel på dette er en månedlig indeks som beregner usikkerhet om USAs økonomiske politikk (EPU – Economic Policy Uncertainty). Siden Trumps overraskende seier i november 2016 er den gjennomsnittlige EPU-indeksverdien nesten tredoblet. Den er nå på sitt høyeste nivå på mer enn 30 år.

Sterkere kurssvingninger, færre investeringer og lavere usikkerhet

Indeksen måler økonomisk usikkerhet basert på hyppigheten av artikler som diskuterer økonomisk politikk og usikkerhet i amerikanske aviser. Den er konstruert av professorene Baker, Bloom og Davis og bygger på forskningsarbeidet deres publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Quarterly Journal of Economics i 2016. Ved å kombinere tekstdata med økonomiske verdier fant de en måte å tallfeste usikkerhet på.

De samme forskerne viser også at økt økonomisk politisk usikkerhet, slik de måler det, fører til sterkere kurssvingninger på børsene og færre investeringer og lavere sysselsetting i mange deler av økonomien.

Ikke all usikkerhet er negativ

Når det er sagt, viser forskningen også at ikke all usikkerhet er negativ. Usikre markedsutsikter kan gi kjøpsmuligheter – som gir økt avkastning.

Usikkerhet kan også ramme husholdninger og bedrifter forskjellig. Dersom økt usikkerhet reduserer oljeprisen, er det typisk dårlig nytt for oljeselskapene og for tilstøtende næringer, mens for husholdningene er lav oljepris godt nytt, da det betyr lavere bensinpriser og mer å rutte med i lommeboken.

Konklusjonen er imidlertid at når det gjelder politisk økonomisk usikkerhet, så viser forskning at det har en negativt effekt på økonomien som helhet. Det sender børsene nedover, og reduserer investeringer.

Politikere kan minimere usikkerheten

Norge har lenge levd i en boble på grunn av oljeinntektene. Men nå er det mer som taler for at vi er mer som andre land, og økonomisk global uro og usikkerhet slår også inn her hjemme.

Vi så eksempler på det allerede under finanskrisen. Etter at Lehman Brothers kollapset, økte usikkerheten i verdensøkonomien kraftig. Det slo raskt inn over husholdningenes forventninger – de ble sittende på gjerdet i boligmarkedet. Det bremset boligprisene og deretter økonomisk aktivitet. Ikke fordi det gikk dårlig med norsk økonomi i utgangspunktet, men fordi husholdningene forholdt seg avventende til investeringer i de usikre tidene.

Usikkerhet er et uunngåelig element i menneskelig eksistens. Men politiske myndigheter kan minimere usikkerheten ved å holde fast på gode regler og reaksjonsmønstre. Det gjør så absolutt ikke USAs president for tiden.

Brexit-avstemningen og de politiske prosessene i etterkant viser også hvordan usikkerhet kan tilta kraftig. For Storbritannias del har dette allerede slått kraftig inn i økonomien, som viser tegn til stagnasjon nå.

Norske politikere kan ikke gjøre så mye med økonomisk usikkerhet globalt, men de kan bidra til å minimere økonomisk usikkerhet i Norge. Enkle regler, reaksjonsmønstre og ansvarlighet er nøkkelord som bidrar til å holde økonomisk politisk usikkerhet lav, noe som igjen er positivt for norsk økonomi.

Skandaler på Stortinget og kreativ bokføring både over og under streken i budsjettpolitikken er kanskje ikke store saker, men de bidrar alle til å øke den økonomiske usikkerheten.

Er det noe vi ikke trenger, så er det økt økonomisk politisk usikkerhet også her hjemme.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 7. februar 2019 med overskriften «Rammet av usikkerhet».

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Hilde C. Bjørnland, professor og prorektor ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på