Alle vet at ideer blir bedre etter møte med motforestillinger, men skapende motstand forsømmes.

KOMMENTAR: Øyvind Kvalnes om ledelse

For en stund siden var jeg på besøk i Halden, og stusset over at den lokale Høgskolen i Østfold befinner seg på et høydedrag et godt stykke utenfor sentrum. Hvorfor var den ikke plassert nærmere byen? Burde ikke en høgskole befinne seg i kjernen av det sosiale livet og nær togstasjonen?

En lokalkjent forklarte meg at plasseringen av skolen i sin tid var et politisk stridsemne. Selv de som vant striden, kan nå se ulempene med at skolen ligger utenfor byen. Trolig innså de dette underveis i prosessen også, men kjente seg bundet av argumentene de hadde slått så hardt i bordet med. Åpenhet for motforestillinger kunne ha gitt et annet utfall.

De som lykkes med idéarbeid

I forkant av små og store beslutninger er vi avhengige av det forskerne Arne Carlsen, Stewart Clegg og Reidar Gjersvik kaller skapende motstand. Det betyr «å behandle tvil, friksjon, motsetninger og kritikk aktivt som redskap for å stille spørsmål ved vedtatte sannheter og skape bedre ideer, og ikke som støy man søker å unngå».

Gjennom intervjuer med dyktige idéarbeidere i ulike bransjer, har de funnet ut at skapende motstand er en fellesnevner hos dem som lykkes.

Hensikten med skapende motstand er å bryne egne ideer mot kritikk og motforestillinger. Vi kan ha en utgangsidé som har noe godt ved seg. Ideen trenger å finslipes ved at folk bruker sine kritiske blikk til å se etter hva som kan forbedres. Så kan det også hende at ideen ikke er så god likevel, at den rett og slett ikke er levedyktig. Den skapende motstanden kan forhindre at vi ruller i gang kostbare prosjekter som ikke har livets rett.

Skap arenaer for konstruktiv kritikk

Skapende motstand kommer ikke av seg selv. Det kreves aktiv innsats og initiativ for å etablere arenaer for å gi og motta konstruktiv kritikk.

De som inviteres til å komme med motforestillinger, trenger også å oppleve at invitasjonen er reell. De må oppleve at det virkelig verdsettes at de bruker tid til å sette seg inn i ideen og melde fra om hva de ser som styrker og svakheter. Likevel kan vi nøle, siden alle vet hvor sårt det er å få kritikk. De færreste ønsker å tråkke på en annens selvfølelse eller forrykke en annens stolthet over å ha prestert noe.

Derfor vil det ofte være en forsiktighet til stede som må overvinnes for å skape en arena for skapende motstand. Uten den risikerer vi at enda flere skoler og sykehus havner langt ute på landsbygda, og blir dyrere enn antatt.

Maktpersoner er ekstra sårbare

Ledere og andre maktpersoner er ekstra sårbare for å ikke få tilstrekkelig motstand under idéutviklingen sin. Folk rundt dem kan anta at det ikke er noe godt karrieretrekk å kritisere en som har innflytelse på hvordan karrieren din blir videre.

Smisking er et fenomen som gjerne oppstår rundt de mektige. Her gjelder det å innynde seg og gjøre seg populær, og det kan ramme kvaliteten på tilbakemeldingene. Vi kan skille mellom aktiv smisking, som går ut på å strø superlativer over en person som egentlig ikke fortjener det, og passiv smisking, som handler om å smile og holde kjeft i stedet for å påpeke helt åpenbare svakheter ved en idé. Begge deler kan ødelegge kvaliteten på idéarbeidet.

Skriver med skapende motstand

Denne teksten har også vært igjennom en prosess med skapende motstand. Når jeg skriver en artikkel til Dagens Næringsliv (DN)  eller andre medier, sender jeg alltid et førsteutkast til kollega Audun Farbrot, som jobber med forskningskommunikasjon ved min skole. Han leser igjennom og kommer med forslag til forbedringer. De handler gjerne om forenkling og spissing av budskapet.

Normalt mottar jeg tilbakemeldingene hans på epost. Så hender det at han kommer tuslende og banker på kontordøren for å gi dem muntlig. Da skjønner jeg at det er mer grunnleggende mangler ved førsteutkastet.

Personlig, ikke digitalt når kritikken stikker dypt

Dette er skapende motstand som Audun ønsker å gi ansikt til ansikt. Her tror jeg det ligger viktig lærdom for andre som skal gi tilbakemeldinger. Jo dypere kritikken stikker, desto viktigere er det å legge dem frem personlig, og ikke digitalt.

Da er det bedre muligheter for å sjekke mottagerens reaksjon og sørge for oppklaring med en gang. Vi kommer raskere i dialog, og kan utforske alternative strategier med en gang.

Referanser:

Arne Carlsen, Stewart Clegg og Reidar Gjersvik (2012): Hva: Idea work. Om profesjonell kreativitet. Cappelen Damm Akademisk.

Denne formidlingsartikkelen er publisert som kommentarartikkel i Dagens Næringsliv 4. mars 2019 (og på dn.no dagen før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.

Tekst: Filosof og førsteamanuensis Øyvind Kvalnes, Institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI.

Spørsmål til artikkelen? Andre ting? Kontakt BI Business Review

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på