Bør vi bruke noen av oljepengene til beste for verden? undrer Arne Jon Isachsen. I så fall kunne vi etablere Statens fond til bekjempelse av global oppvarming.
KOMMENTAR: Arne Jon Isachsen om økonomi
Vi i Norge har vært superflinke. Vi har gjort det meste rett i utvinning av olje og gass i Nordsjøen. Fra Jens Evensen sørget for at jusen kom på plass på 1960-tallet og således sikret det norske folk eiendomsretten til oljen, til etableringen av det som nå heter Statens pensjonsfond utland, eller Oljefondet, som eier utenlandske verdipapirer til om lag 8.500 milliarder kroner.
For 2019 vil staten bruke om lag 44.000 kr pr. innbygger i oljepenger. Disse pengene er avkastningen av investeringer i utlandet. Ikke én skattekrone er hentet ut av norske lommer. Hvor mye er egentlig 44.000 kroner? Det tilsvarer BNP pr. innbygger i land som Pakistan eller Ghana.
Oljefondet har sitt eget etikkråd. Her beslutter man om ugreie foretak skal trekkes ut av fondet. Selskaper som ikke opptrer på forsvarlig vis rent etisk, vil vi ikke ha eierandeler i. Men spørsmålet om vi har tjent disse pengene på etisk høyverdig vis, har det noen gang vært et tema? Fortjener vi alle disse pengene?
- Les også: Smartest for kloden
Norges grunnrente
Rent juridisk er alt på plass. Rent økonomisk likedan. Hva er det da å bråke om? Ytterligere to vurderinger kan man gjøre seg.
Norge står for to prosent av verdens oljeproduksjon. Tilbudet av olje globalt blir dermed noe høyere enn det ellers ville vært, prisen på olje blir noe lavere, og salget noe større. Dette «noe» har avstedkommet noen millioner tonn mer CO₂ i atmosfæren enn det ellers ville vært der. Dette må påregnes å være vårt ansvar.
Den andre vurderingen har med begrepet «grunnrente» å gjøre. Oljen produseres ikke. Den hentes opp. Verdien er langt høyere enn det koster å hente den opp. En gave fra naturen, som vi kaller grunnrente, og som altså er akkumulert i vårt Oljefond. Ja, Norge er rikeligere velsignet med grunnrente enn nesten ethvert annet land på kloden. Ikke bare ved utvinning av olje: også vår vannkraft og våre muligheter for oppdrett av fisk gir betydelig grunnrente. Som vi ikke har løftet en finger for at er der.
Er det rimelig at Norge skal nyte godt av all denne grunnrenten? Er det etisk forsvarlig? Etikken har sin egen logikk, forskjellig fra jusens og økonomiens. Uten å skattlegge egne innbyggere kan altså den norske staten bruke 44.000 kr på hver enkelt av oss. Det er mer enn verdiskapningen pr. innbygger i mer enn femti land.
Til beste for verden?
Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen er anslått å gi mer enn 900 milliarder kroner i inntekt til staten over feltets levetid. Med en slik økning i Statens Pensjonsfond Utland vil den årlige bruken av oljepenger pr. nordmann som staten kan bevilge seg, øke med om lag fem tusen kroner. Andre felt vil underveis trolig bidra med minst like mye.
Tilsier en helhetsvurdering at vi bruker noen oljepenger på en annen måte, til beste for verden?
I så fall kunne vi vurdere å etablere «Statens fond til bekjempelse av global oppvarming» (SFBGO) og la noen små milliarder kroner dryppe inn der, med sikte på å støtte norsk og internasjonal forskning for å bekjempe den globale oppvarmingen.
For på den måten å bidra så det monner til at oppvarmingen av vår jord stanser ved halvannen grad celsius.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel i Aftenposten 1. april 2019 under vignetten «Signert» med overskriften «Statens fond til bekjempelse av global oppvarming».
Tekst: Professor emeritus Arne Jon Isachsen, Institutt for samfunnsøkonomi ved Handelshøyskolen BI.