Hvis markedet for forbrukslån skal fungere godt, må långivere tape mer ved mislighold.
KOMMENTAR: Steinar Holden og Gisle J. Natvik om økonomi
De siste årene har det vært en kraftig vekst i husholdningenes forbrukslån. Forbrukslån utgjør drøyt tre prosent av husholdningenes gjeld, men står likevel for om lag 14 prosent av de samlede renteutgiftene.
Andelen som misligholdes, har økt kraftig siden 2014, til over syv prosent. Ifølge Statens institutt for forbruksforskning, Sifo, hadde 6,5 prosent av husholdningene tilbakevendende betalingsproblemer i 2017.
Betalingsproblemer bekymrer politikerne
Utviklingen bekymrer politikerne, og de siste årene har de vedtatt en rekke tiltak for å dempe veksten i forbrukslån. Det er fastsatt begrensninger på aggressiv markedsføring av kreditt, og det er vedtatt en lov for å gi bankene oversikt over all usikret forbruksgjeld ved kredittvurderinger.
I februar 2019 fastsatte Finansdepartementet ytterligere begrensninger på lån til forbruk, med krav om at låntagere skal tåle en renteøkning på fem prosentpoeng, at samlet gjeld ikke skal overstige fem ganger inntekten og at lånet skal nedbetales i løpet av fem år.
Den nye reguleringen er tiltrengt og tiltakene er stort sett fornuftige. Men går de til kjernen i problemet?
Vi tror at svaret delvis er nei.
Lønnsomt for bankene
Etter vårt skjønn er hovedproblemet at banken i mange tilfeller vil kunne tjene på utlån selv om låntager får betalingsproblemer. I så fall vil økt informasjon om husholdningenes gjeldsevne ikke forhindre at bankene låner ut til folk som ikke burde låne – banken kan jo tjene på utlånet uansett.
Den som låner ut penger, har en sterk posisjon
Årsaken til dette problemet ligger i den sterke posisjonen som kreditor har i Norge. Dersom låntager misligholder gjelden, øker den raskt gjennom ulike typer gebyrer og økte renter. Dermed kan låntager ende opp med å betale mer enn det opprinnelige lånebeløpet, men likevel ikke greie å betale hele sin gjeld inkludert renter. Etter hvert kan kreditor henvende seg til namsmannen og sikre pant i låntagers eiendeler (som bolig og bil), eller få et vedtak om lønnstrekk.
Pengeinnkreving er god butikk
Kreditors sterke posisjon vises i prisene som inkassoselskaper betaler for misligholdte lån. Christian Meland, analysesjef i Sparebank 1 Kredittkort as, skriver i DN 23. april 2019 at kjøpere kan være villige å betale opptil 90 prosent av opprinnelig pålydende på misligholdte lån. Tapet for långiver blir dermed minimalt. Og hvis noe av lånet er betalt før det misligholdes, kan banken til og med få en gevinst.
Høye priser har likevel ikke gått utover lønnsomheten i inkassoselskapene. Tvert om skriver Aftenposten at de fleste store inkassoselskaper i Norge i 2017 hadde en avkastning på egenkapitalen på 40–75 prosent, altså mange ganger høyere enn det som er vanlig i næringslivet. Ifølge jusprofessor Mads Andenæs er inkassosatsene i Norge de høyeste i noe land han kjenner til.
Kritikkverdige utlån
Kreditors sterke posisjon kan forklare den kritikkverdige utlånsvirksomheten som Finanstilsynet påviste i forrige uke. En rekke forbrukslånsbanker utøver en systematisk overvurdering av låntageres betalingsevne, og de innvilger lån til kunder som ifølge retningslinjene ikke skulle fått lån. Mange banker tilbyr også høyere lån enn det kunden har søkt om.
Sterkt kreditorvern kan være en fordel med kalkulerende låntagere som forstår hva de gjør. Et sterkt kreditorvern reduserer risikoen for långiver, som dermed kan tilby store lån til lav rente.
Men regelverket for lån og gjeldsordninger må ta bredere hensyn.
Ofre for aggressiv markedsføring
Et moment er at mange personer tenker kortsiktig og ofte har begrenset forståelse for hvor dyrt et forbrukslån faktisk kan bli. Slike personer er lette ofre for aggressiv markedsføring fra banker som tjener gode penger nesten uansett.
Vel så viktig er det at lån som misligholdes, i mange tilfeller vil være en belastning for andre enn låntageren selv. Også nær familie og nære venner kan bli rammet. Kommunen kan få utgifter til gjeldsrådgivning og støtte. Amerikansk forskning viser at mislighold svekker arbeidstilbudet etterpå.
Risikofylte forbrukslån kan også ha negative virkninger for samfunnet som helhet. Erfaringer fra bankkrisen i Norge på 1990-tallet og finanskrisen internasjonalt i 2008–09, viser at høy belåning selv i små, risikable grupper kan forsterke nedgangskonjunkturer og belaste det finansielle systemet.
Må bli mindre lønnsomt
Slike negative eksterne virkninger av forbrukslån som misligholdes, gir grunn til offentlig regulering. Etter vår vurdering er det helt avgjørende at bankene får økonomiske incentiver til å bli mer forsiktige i sin utlånsvirksomhet.
- Endring i regelverket må gi kraftig reduksjon i de gebyrer og renter som kan påføres debitor ved lån som misligholdes.
- Trolig bør utlåner bære mer av kostnadene ved å drive inn gjelden.
- Det vil også være mulig å begrense tilgangen til offentlig gjeldsinndriving, for eksempel avhengig av hvordan utlånsvirksomheten drives.
Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede endringer i inkassoregelverket. Den gruppen bør komme med kraftfulle forslag i riktig retning.
Referanse:
Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 16. mai 2019 (og på dn.no kvelden før) med overskriften «Forbrukslån må bli mindre lønnsomt».
Tekst: Professor Steinar Holden ved Universitetet i Oslo og professor Gisle J. Natvik ved Handelshøyskolen BI.