De langsiktige konsekvensene av handelskrig kan bli alvorlige, både økonomisk og geopolitisk, advarer Knut Anton Mork.

KOMMENTAR: Knut Anton Mork om økonomi

Handelskrigen mellom USA og Kina er endelig og uomtvistelig på gang. Ytterligere eskalering virker mer sannsynlig enn nye forhandlinger. At Trump utsetter stål- og biltoll overfor viktige allierte, hjelper på det globale bildet. Men om noe understreker det dybden i motsetningsforholdet til Kina. Og det motsetningsforholdet er i høyeste grad gjensidig.

Ingen festtaler om globalisering kan skygge over Kinas ønske om å gjøre USA rangen stridig som verdensmakt.

Hva lærebøkene sier

I lærebøkene om handelspolitikk fremstilles virkningene av økte tollsatser først og fremst som et effektivitetstap fordi ulønnsomme næringer ekspanderer under beskyttelse av tollen på bekostning av de mer lønnsomme. Samtidig vil tollen heve sluttbrukernes priser på de tollbelagte varene.

Totalvirkningen blir da et beskjedent éngangsfall i landets samlede verdiskaping, kombinert med en tilsvarende éngangsøkning i prisnivået. Deretter bør den økonomiske veksten komme tilbake til samme veksttakt som før, og det samme gjelder prisstigningen.

Dagens realitet er en smule annerledes.

Omfattende omstillingsproblemer

For det første er økningen i tollsatser og omfanget av varer de rammer, så store at omstillingsproblemene trolig blir omfattende. Selv om nettovirkningene på verdiskaping og sysselsetting kan bli beskjedne når støvet har lagt seg, må mange sies opp samtidig som noen arbeidsgivere søker etter nye ansatte.

Slike omstillingsproblemer blir selvfølgelig ekstra store i dagens globale virkelighet, der mangslungne verdikjeder må brytes opp og settes sammen på nytt.

Og det er ikke bare økte tollsatser som skaper omstillingsproblemer. Utestengelsen av viktige ikke-amerikanske selskap, som Huawei, fra interaksjon med amerikansk næringsliv, er minst like alvorlig. Ikke bare vil Huaweis amerikanske kunder måtte finne nye leverandører, men Huaweis amerikanske leverandører, ikke minst av halvledere, må også finne nye kunder.

Kan sende den globale konjunkturen nedover

I en verden der veksten allerede har dabbet av, skal vi ikke se bort fra at disse omstillingsproblemene på kort sikt kan vise seg store nok til å sende den globale konjunkturen nedover. Til nå har jeg nølt med å komme med slike spådommer. De siste ukenes nyheter anser jeg imidlertid som så alvorlige at resultatet så absolutt kan bli en resesjon – at økonomien krymper minst to kvartaler på rad.

Trump ber sentralbanken Federal Reserve løse problemene for USA med rentekutt. Rentekutt kan nok dempe omstillingsproblemene. Men økte tollsatser vil som nevnt også gi en omgang med prisstigning. Kanskje Fed kan «se gjennom» dette som ett éngangsskift i prisnivået. Og kanskje en liten omgang med prisstigning til og med kan være velkommen akkurat nå. Men beslutningen blir ikke enkel, fordi Fed også må passe på å ikke gi inntrykk av å starte en ny lønns- og prisspiral.

Globale verdi- og kunnskapskjeder i fare

Nedgangstider har det uansett med å gå over. Men de langsiktige virkningene kan godt bli mer alvorlige. Økonomisk vekst er bare i beskjeden grad et spørsmål om å produsere mer av det samme. Det dreier seg først og fremst om nyskaping, og nyskaping er i vår moderne verden i stor grad et resultat av interaksjon i globale verdi- og kunnskapskjeder. Disse kjedene står i stor fare for å brytes opp hvis ikke dagens konflikter kan løses.

Et besøk i Kina nylig gjorde inntrykk i så måte. Google var ikke å finne på noe wi-fi-nett. NRK.no var også problematisk. Internett fungerte, for all del, men det var kinesernes internett og ikke vårt. Betalinger var også en utfordring, så lenge vi hverken hadde WePay eller AliPay installert. Betalingskort har kineserne stort sett hoppet bukk over, og kontanter er i ferd med å forsvinne, selv for lavteknologibedrifter som fruktselgere på gaten.

Mer slik oppsplitting vil gå ut over nyskaping og vekst. Ikke slik at nyskaping vil forsvinne, men litt langsommere vekst hvert år kan gi store utslag på velstandsnivået over tid.

Den kalde krigens bipolare verden

Og kanskje er ikke de økonomiske virkningene en gang de viktigste. Kanskje vi bør være enda mer opptatt av de geopolitiske. Nye konflikter dukker stadig opp i nye deler av verden, til dels under vår radar. Akkurat nå ville amerikanske ledere hatt stor nytte av Kinas hjelp i konfliktene med Nord-Korea, Iran og Venezuela. At flere slike og gjerne større konflikter vil dukke opp i årene som kommer, er bare en rimelig antagelse.

På sett og vis betyr dette at dagens konflikt mellom USA og Kina setter oss tilbake til noe som ligner på den kalde krigens bipolare verden. Selvfølgelig er mye annerledes.

Men utsiktene til meningsfullt samarbeid mellom supermaktene ser ikke lyse ut. Og det nå som vi virkelig trenger det, ikke minst til å bekjempe global oppvarming.

Referanse:

Artikkelen er publisert som kommentarartikkel om økonomi i Dagens Næringsliv 23. mai 2019 (og på dn.no dagen før).

Si din mening:

Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på E-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor

Tekst: Knut Anton Mork, professor ved NTNU og professor II ved Handelshøyskolen BI.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på