Smarthus slik de fremstår i reklamene, viser tingenes internett i en ufarlig kjøkkenkontekst. Tyske forskere har kartlagt de mørkere sidene ved tingenes internett.
Forskning: Tingenes internett
I januar 2018 digitaliserte Telenor 89 år gamle Lisa Leinaas' hjem. I den omfattende kommersielle dokumentasjonen om hennes smarthus fremstår Lisa Leinaas som en glad og undrende teknologioptimist. Hun innser raskt at digitale tjenester kan bidra til at hun kan bli boende i hjemmet.
Franck Fleurey, senioringeniør i Telenors prosjektpartner Tellu, lar Lisas tenkte og utenkte behov definere hvilke tjenester hun ser for seg:
«Hvor er vesken min?» spør Lisa. En klar kvinnestemme opplyser at den ligger i gangen. «Planten trenger vann», forsetter Lisa. Miraklet skjer – en tynn stråle, muliggjort av en talestyrt liten tannlegestolpumpe, vanner Lisas potteplante. Reklamesnutter, preget av Lisas og Francks vennlige, optimistiske lekenhet, viser oppsiden av den brave, nye verdenen.
Må stille motspørsmål
Vi forstår IoT, tingenes internett, som et nettverk av gjenstander som er digitalt koblet til hverandre, og som kan oppfatte, overvåke og interagere på ulike stimuli. Lisas nye hjem er et bilde av IoT satt inn i en ufarlig kjøkkenkontekst: Har vi melk i kjøleskapet? Låste du ytterdøra? Slike spørsmål vil i fremtiden tilhøre fortiden, om vi skal tro Telenor.
Det ligger i forskerrollen å innta et kritisk vurderende perspektiv. Motspørsmålene skal kunne avdekke mørkere sider av teknologisk utvikling. IoT er muliggjort av en omfattende kunnskapsinnsamling og -utveksling. Franck gir Lisa en elektronisk brikke som hun kan feste på vesken eller nøklene. Lisas informasjonsbehov forutsetter at hennes digitale hjelpere har tilstrekkelig ressursgrunnlag til å kunne gi henne den informasjonen hun etterspør. Latente og reelle utfordringer står imidlertid i kø.
Definerer risikofaktorene
De tyske forskerne Eva Hartmann og Hendrik Birkel (2019) ved Friedrich-Alexander-Universität i Nürnberg har foretatt en metastudie over utfordringer med IoT. De har studert 102 fagfellevurderte artikler om IoT-risikoer i kommunikasjons- og logistikkjeder. Slik risikovurdering er relevant i møter mellom menige borgere, som Lisa Leinaas, og hennes IoT-hjem, som hun tilsynelatende kontrollerer selv.
Birkel og Hartmann peker på en rekke interessante møter mellom borgere og nettverk og klassifiserer dem i risikosektorer:
- Økonomisk risiko
Den finansielle kompleksiteten synes å være høyere i transaksjoner muliggjort av IoT, enn med transaksjonsmodeller der leverandørkjeden er tydelig. Om Lisa skulle få mat levert hjem, vil hun muligens sitte igjen med en større risiko for prisjusteringer, enn om hun hadde gått i butikken selv. På den andre siden vil et smart kjøleskap holde orden på varer som snart går ut på dato, og bestiller nye etter det, så matsvinnet blir mindre.
- Sosial risiko
Spørsmål om beskyttelse av privatlivet er en kompleks konstruksjon. IoT bidrar til å endre relasjonen mellom aktører på en grunnleggende måte: Vissheten om at leverandøren varsler om gamle batterier i røykvarsleren, er betryggende, og vi velger å ikke tenke på potensialet for ulovlig overvåkning. Muligheten for sanntidsovervåkning av Lisa er en velsignelse for en som nærmer seg nitti, for hennes barn og barnebarn og for de kommunale omsorgsleverandørene. Det kan være et tilsvarende stort mareritt for unge mennesker med invaderende foreldre? Noen forskere bekymrer seg for om privatlivsspørsmål kan rokke ved folks tillit til aktører i næringsliv og offentlig sektor.
- Teknologisk risiko
Det finnes ingen egentlige standarder ved IoT. Det finnes dermed heller ingen krypteringsstandarder som effektivt sikrer brukernes rettigheter.
- Samfunnspolitisk risiko
I møtet med globale aktører stiller nasjonale reguleringer svakt. Forskerne peker på at feltet kjennetegnes av mangel på reguleringer, for eksempel knyttet til eierskap til data, og utveksling av data som økonomiske ressurser. Det kan føre til opportunistisk hastverksarbeid av lovgivere og reguleringsmyndigheter som vil vise sine velgere at de har handlekraft.
Andre risikoer, er cyber-angrep, som en direkte konsekvens av svak sikkerhetsforståelse, og at slike angrep kan spres i nettverk som ligger ganske åpne. Brukere som Lisa stiller i liten grad kritiske spørsmål til leverandører av IoT-ting og -tjenester.
Referanser:
Artikkelen er publisert som innlegg på Kommunikasjon.no 3. juni 2019.
https://www.telenor.no/privat/smarte-hjem (18. mars 2019)
Hendrik Sebastian Birkel, Evi Hartmann, (2019) «Impact of IoT challenges and risks for SCM», Supply Chain Management: An International Journal, Vol. 24 Issue: 1, pp.39-61, https://doi. org/10.1108/SCM-03-2018-0142
Tekst: Tor Bang, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI.