Rundt halvparten av norske medarbeidere er venn med sin egen leder på Facebook, ifølge nye tall. I en fersk undersøkelse fra Norge så jeg og tre av mine masterstudenter i ledelse, Eva Molteberg, Even Harket og Pål Vasbotten, nærmere på hvordan medarbeidere oppfattet informasjonen lederen deres delte med dem på Facebook. Vi var spesielt interessert i om typen informasjon lederen valgte å dele hadde konsekvenser for selve arbeidsforholdet, slik medarbeideren så det.
Noen ledere velger å dele mest jobbrelatert informasjon med sine medarbeidere og bruker Facebook som et verktøy i sin lederrolle. Andre ledere deler mest personlig informasjon om familie og fritidsaktiviteter, og byr på den måten på seg selv og sitt liv utenfor jobb. Og ganske mange ledere deler en kombinasjon av jobbrelatert og personlig informasjon med sine medarbeider-venner på Facebook.
De 379 medarbeiderne som deltok i undersøkelsen, oppfattet både jobbrelatert og personlig informasjon fra sin leder som positivt for å bidra til gode relasjoner på jobben og et godt arbeidsmiljø, og for å gi lederen et bedre grunnlag for å forstå og bli kjent med medarbeideren og andre kolleger. Ledere som var venner med sine medarbeidere på Facebook, ble også sett på som mer utadvendte og tilgjengelige, uansett om de delte mest jobbrelatert eller personlig informasjon.
Det var likevel viktige forskjeller avhengig av hvilken type informasjon lederne valgte å dele.
Ledere som delte mye jobbrelatert informasjon, ble i mye større grad sett på som et godt forbilde for sine medarbeidere enn ledere som delte mye personlig informasjon. Medarbeidere som hadde ledere som delte mye jobbrelatert informasjon, mente også at lederne deres på den måten bidro til bedre samarbeid på arbeidsplassen og bedre kunne påvirke sine medarbeidere i ønsket retning på jobben. Ledere som delte mest personlig informasjon oppnådde ingen tilsvarende effekt på samarbeid eller påvirkning av medarbeiderne.
Ledere som delte mye personlig informasjon løp også en klar risiko for at medarbeiderne oppfattet at de favoriserte enkelte medarbeidere. Ledere som delte jobbrelatert informasjon risikerte i svært liten grad det samme. Dette kan ha sammenheng med at ved å dele personlig informasjon, kan ledere gjøre det synlig at de pleier vennskap eller nær kontakt med noen medarbeidere, men ikke alle. Dermed kan andre medarbeidere føle seg ekskludert eller frykte at andre henter fordeler gjennom en nærere og mer personlig relasjon til lederen. Medarbeidere som oppfatter lederens bruk av Facebook som favoriserende er, ikke så overraskende, også mest negative til at ledere bør være venner med sine medarbeidere på Facebook overhodet.
Disse funnene var de samme på tvers av medarbeidernes kjønn, alder, ansiennitet, bransje og utdannelsesnivå, med ett viktig unntak. Medarbeidere med lav utdannelse mente at ledere som delte mye jobbrelatert informasjon bidro mer til et godt samarbeid på arbeidsplassen, sammenlignet med medarbeidere med høy utdannelse. En mulig forklaring er at jobbrelatert informasjon fra leder via Facebook oppleves som mest nyttig og ikke minst inkluderende av medarbeidere med lav utdannelse.
Samlet sett tyder resultatene fra undersøkelsen på at ledere som velger å være venner med sine medarbeidere på Facebook, kan oppnå flere positive effekter. Men mulighetene for å oppnå positive effekter er flere og sterkere hvis lederen fokuserer på jobbrelatert fremfor personlig informasjon overfor denne «vennegruppen». Risikoen for å bli oppfattet som favoriserende, til fordel for enkelte medarbeidere, øker også desto mer personlig informasjon lederen deler.
Referanse:
Denne artikkelen er først publisert i Dagens Næringsliv 7. juli 2019, https://www.dn.no/ledelse/sosiale-medier/jobb-og-ledelse/ledelse/bor-ledere-vare-personlige-pa-facebook/2-1-632727.
Si din mening:
Send gjerne dine spørsmål og kommentarer til denne artikkelen på e-post til forskning@bi.no. Bruk gjerne kommentarfeltet nedenfor.
Tekst: Linda Lai, professor, institutt for ledelse og organisasjon ved Handelshøyskolen BI