Hvis ikke stiftelsene har netto avkastning, kan det være begrunnelse for nedleggelse.
Kronikk: Caroline Dale Ditlev-Simonsen om norske stiftelser
Over en tredjedel av dagens 6645 norske stiftelser har mindre enn en million kroner i egenkapital. Dette er i de fleste tilfeller for lite for å oppnå formålsrealisering knyttet til utdeling. I slike kan det være hensiktsmessig å slå seg sammen med en stiftelse med sammenfallende formål eller å avvikle.
En stiftelse er opprettet for å bidra positivt til samfunnet «ved at en formuesverdi, grunnkapital, stilles til disposisjon for et bestemt formål av ideell, humanitær, sosial, økonomisk eller annen art, gjerne ved gave eller testament». Oppretter konkretiserer formålet gjennom vedtekter.
Samlet har norske stiftelser nærmere 170 milliarder kroner i egenkapital. Halvparten av stiftelsene har som formål å dele ut penger. Store pengeutdelende stiftelser støtter opp om og bidrar til gode formål.
I Norge er det noen få virkelig store stiftelser, som Gjensidigestiftelsen, Olav Thon stiftelsen og Sparebankstiftelsen DNB, og mange små. Mens Norges største stiftelse har rundt 33 milliarder i kapital, har nummer ti på listen mindre enn to milliarder i kapital og mer enn en tredjedel av stiftelsene har mindre enn en million i egenkapital.
Mange stiftelser med egenkapital under en million har midlene stående i banken. Det er det sikreste og ofte det mest forsvarlige i og med at beløpet er såpass lite. Mer aktivt forvaltning av kapitalen kan gi bedre avkastning – men medfører også større risiko. Faste priser knyttet til aktiv forvaltning kan gjøre det for dyrt for små stiftelser å forvalte aktivt. Etter at avgifter og utgifter til regnskap og revisjon er trukket fra, og med dagens rentenivå og inflasjon, blir kapitalens verdi i en stor del av dagens stiftelser i realiteten årlig redusert hvert år. Derfor blir også minimalt, om noe, delt ut til stiftelsens formål. Kan dette defineres som formålsrealisering?
Etter fire år som medlem i Stiftelsesklagenemda har jeg blitt bevisst at en såpass stor del av dagens stiftelser har for liten egenkapital til at avkastningen kan deles ut til formålet. Flere stiftelser har prøvd å slå seg sammen eller opphøre, og for noen har ikke dette vært like enkelt å få godkjent. Samtidig er det overraskende mange stiftelser som ville ha fått godkjent sammenslåing og nedleggelse dersom de søkte om dette – men ikke prøver. Det er derfor behov for mer bevissthet og kunnskap.
Så, hva gjør man om man sitter i styret i en pengeutdelende stiftelse med mindre enn en million kroner i egenkapital hvor formålet er å dele ut avkastningen?
En første mulighet er å finne en annen stiftelse med tilsvarende formål å slå seg sammen med. Dette kan være en mindre drastisk løsning enn å nedlegge stiftelsen. En slik sammenslåing kan innebære stordriftsfordeler som reduserte kostnader, bedre markedsføring, bedre søknader, mer effektiv vurdering av søknader og større utdeling.
I henhold til Stiftelsesloven er det en forutsetning for sammenslåing at stiftelsene i vesentlig grad har «likeartede formål». Hvor finner man en stiftelse med likeartet formål? Det finnes ikke noen Tinder for stiftelser, men gjennom legathåndboken og stiftelsesregisteret kan man finne potensielle kandidater.
En annen mulighet er avvikling. I henhold til Stiftelsesloven kan stiftelser omdannes når kapitalen er utilstrekkelig «til å tilgodese den formål på en rimelig måte». Det at pengeutdelende stiftelser ikke har netto avkastning, kan være begrunnelse for nedleggelse.
Det må søkes til Lotteri- og stiftelsestilsynet for en stiftelses-sammenslåing eller nedleggelse. I den sammenheng er det viktig at styret legger frem en god plan for utdeling av dem som er igjen av egenkapitalen på en måte som er i tråd med vedtektene.
For over halvparten av dagens pengeutdelende stiftelser i Norge kan det være en nyttig øvelse å vurdere alternative mer formålsrealiserende løsninger enn det som er tilfellet i dag. Ved at noen stiftelser slås sammen med andre eller legges ned kan det samlede samfunnsbidraget fra norske stiftelser bli større og mer effektivt enn i dag – og noe som i de fleste tilfeller ville vært mer i tråd med oppretters vilje enn at pengene gradvis forsvinner.
Refereanse:
Artikkelen er først skrevet som kronikk i Dagens Næringsliv 30.07.2019.