Nyhetsabonnement og artikler bak betalingsmur blir en stadig viktigere inntektskilde til norske mediehus. Likevel er betalingsviljen for lokalnyheter svært lav for den norske generasjon Z, personer i alderen 15 til 29 år.

Generasjon Z foretrekker Facebook som den primære kilden for nyheter for å holde seg oppdatert, ifølge ny forskning fra Handelshøyskolen BI.

Et av hovedfunnene er at selv om den norske generasjon Z anser nyheter bak betalingsmur som bedre enn de som er gratis, er de ikke villige til å betale for det. I stedet belager de seg på at nyhetene fra Facebook er gode nok for å holde seg oppdatert på det som skjer i norske lokalsamfunn.

Så mange som 70 prosent av de 1586 respondentene i undersøkelsen svarer at de irriterer seg over å måtte betale for nyheter på nett, mens 65 prosent mener at lokalnyheter på nett burde være gratis. 71 prosent av de samme sier at de leser mindre lokalnyheter etter at de lokale mediehusene introduserte betalingsabonnement for nyheter, og over halvparten sier at de bruker Facebook mer i samme tidsperiode.

Foretrekker tradisjonelle bøker

Digitaliseringsprosessen for bøker er mer kompleks enn for nyheter, og skiller seg også ut i forskningen i form av at generasjon Z foretrekker å lese lengre tekster på papir fremfor digitale tjenester som e-bøker.
Kjennskap til prisnivåene for e-bøker blant generasjon Z er høy, men betalingsviljen for både e-bøker og lydbøker er lav. I snitt er generasjon Z villig til å betale 50 kroner i måneden for et abonnement på lydbøker, og i snitt 59 kroner som en engangssum for en norsk e-bok. Til sammenligning er betalingsviljen i snitt 186 kroner for en norsk bok på papir.

Strømmetjenester for lydbøker som Storytel har opplevd stor vekst i Norge de siste årene, noe som kan forklares med at det ikke krever annet utstyr enn en smart-telefon for å få et tilstrekkelig godt nok produkt, sammenlignet med e-bøker fra andre utgivere som krever egne enheter (lese- eller nettbrett) for å kunne benyttes. For å øke markedsandelene bør forlag og utgivere se på løsninger som ikke er knyttet til dedikerte lese-enheter, men som kan integreres i eksisterende teknisk utstyr.

Bakgrunn

Ny teknologi og digitalisering endrer kontinuerlig hvordan vi konsumerer nyheter og kulturelle produkter som bøker, film og musikk. Medieindustrien har gjennomgått en fundamental endring over det siste tiåret ettersom nettbasert nyhetsdistribusjon har tatt over den tradisjonelle rollen til løssalgsaviser og utfordret hvordan nyhetsredaksjoner driftes.

Etablerte nyhetsmerkevarer som tidligere nådde store publikum og kunne basere seg på en stødig inntektsflyt har blitt tvunget til å tenke nytt ettersom forretningsmodeller som fungerte for kun få år siden er utdaterte. Konkurransen om lesere har blitt grenseløs, og eksponeringen av nyheter gjennom sosiale medier som Facebook gjør at selv lokalnyheter må konkurrere med internasjonale medier om lesernes oppmerksomhet.

Norge er et av verdens mest digitaliserte land, der om lag 97 prosent av innbyggerne har tilgang til internett og 74 prosent har tilgang til en eller annen form for nettbrett. Betalingsviljen til den norske befolkningen er høy for underholdning som TV-serier, film og musikk , men lavere for nyheter, e-bøker og lydbøker.

De mer enn 200 nyhetstjenestene i Norge har stort sett introdusert en eller annen form for abonnementstjeneste for å veie opp for fallende løssalg og lavere inntekter fra reklamemarkedet, som domineres av store teknologiselskaper som Google og Facebook.

I Norge er tilgjengeligheten på e-bøker stor, og Nasjonalbiblioteket har digitalisert hele beholdningen sin og gjort alle bøker som er publisert før år 2000 gratis tilgjengelig for befolkningen. Samtlige bibliotek i Norge låner ut e-bøker og lydbøker i CD-formater, men diskusjonen nå dreier mot utlån av lydbøker som kan strømmes.

Referanse

Teksten er basert på forskningsartikkelen «Digital payments for a digital generation» av stipendiat Linn-Birgit Kampen Kristensen og førsteamanuensis Mona Solvoll ved institutt for kommunikasjon og kultur ved BI.

Funnene baserer seg på to nasjonale nettundersøkelser utført av Opinion på oppdrag fra forskningsprosjektet «Digitization and Diversity» ved BI Centre for Creative Industries, med over 3000 respondenter fra 15 år og oppover.

Tekst: Senior kommunikasjonsrådgiver, Henrik Oliver Aasebøe Stølen.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på