Centre for Creative Industries (BI:CCI)
Handelshøyskolen BIs forskningssenter for kreativ næring skal fremme og styrke forskning og høyere utdanning innenfor dette fagfeltet i Norge.
Forskningssenter
Vi skiller mellom elleve kreative bransjer: Arkitektur, aviser og magasiner, bok, dataspill, film, musikk, reklame og event, TV og radio, utøvende virksomhet (scenekunst, orkester, opera og ballett/dans), utdanning og undervisning (innenfor denne næringen), visuell virksomhet (kunst, design, museum og kulturarv). Fellesnevneren for disse bransjene er at de alle bedriver formbevisst kommunikasjon på mer eller mindre kreativt vis.
Senterets formål:
- Senteret skal styrke og synliggjøre forskning på de kreative bransjene i Norge i en internasjonal kontekst
- Senteret skal fremelske en tverrfaglig tilnærming med både økonomiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske perspektiver
- Senteret skal produsere både egeninitiert grunnforskning og nyttig oppdragsforskning
- Senteret skal formidle forskning i både analoge og digitale kanaler og delta i ditto offentligheter
- Senteret skal være en brobygger mellom forskere, praktikere og studenter
Senterets tematiske hovedområder:
- Digitalisering av produksjon, distribusjon, kommunikasjon og forbruk
- Organisasjonen (det være seg et stort konsern eller et lite prosjekt); ledelse, forretningsmodeller, markeder, politiske rammebetingelser
- Privat kulturfinansiering; sponsing, investeringer, crowdfunding
De kreative bransjene tilhører servicenæringen. Markedsøkonomiens far, Adam Smith, kalte de tjenesteytende yrkene for uproduktivt arbeid.I Nasjonens velstand (1776) argumenterte han for at yrker som advokater, tjenere, prester, musikere og skuespillere ikke bidro til den økonomiske verdiskapingen: “Skuespillerens deklamasjon, talerens foredrag og musikernes melodier forsvinner i samme øyeblikk som de fremføres”(Smith 2012:188).
Siden Smiths tid har både arbeidsstyrken og verdiskapingen endret seg jevnt og trutt i de “uproduktives” favør. Servicenæringen er nå størst i moderne økonomier. De siste 20 årene har sågar de kreative bransjene vokst betydelig, i EU raskere enn næringslivet for øvrig. Sett i lys av denne utviklingen er økonomien i den kreative næringen også interessant for norsk økonomi.