Slett ikke sikkert at internett fremmer økonomisk vekst, ifølge forskning fra BI.
Både datamaskiner og internett hadde en eksplosiv vekst da de ble lansert. Sistnevnte hadde knapt en eneste bruker før 1990, men i dag er rundt halvparten av verdens befolkning pålogget.
I mange land er så godt som hele befolkningen på nett, mens man ser at bruken er lavere i fattige land, der brukerveksten riktignok er høyest. Figuren under viser andelen internettbrukere i verden fra 1990 og frem til 2017:
Mye forskning har allerede blitt gjort om den økonomiske betydningen av datamaskiner, digitalisering og internett. Fellesnevneren er at det har blitt konkludert med at internett fremmer økonomisk vekst.
Jeg bestemte meg for å grave litt i disse konklusjonene. I en studie så jeg på effektene av internett for økonomisk vekst i hele perioden mellom 1990-2015.
Resultatene var forbløffende.
«You can see the computer age everywhere but in the productivity statistics», skrev nobelprisvinner Robert Solow i 1987, i det som senere ble betegnet som Solow-paradokset. Han pekte på at veksten i rike land falt, samtidig med innfasingen av digital økonomi.
Optimismen steg imidlertid betydelig med fremveksten av internett. Skulle nettet snu den negative trenden?
Forskerne Choi og Yi fant i 2010 en klar og positiv sammenheng mellom økonomisk vekst og andelen internettbrukere i et land, ved å se på data fra perioden 1990-2000. De siste årene har flere studier kommet til samme konklusjon om positive sammenhenger mellom internett og økonomisk vekst.
Dataene som Choi og Yi brukte er lett tilgjengelige i World Development Indicators, og oppdatert frem til 2017. Jeg brukte samme variabler og metode som dem, men mitt resultat var som natt og dag:
For hele perioden, og for underperioden fra 2000 til 2015, var resultatene helt motsatte. Land med en høy andel internettbrukere hadde betydelig lavere vekst enn land med lavere andel innbyggere på nett.
Jeg supplerte i tillegg med flere andre metoder, blant annet tok jeg med nivå på BNP per innbygger, (for å sjekke om rike land generelt har lavere vekst enn fattige land) og andelen av landets tjenesteproduksjon (for å kontrollere om land med høy tjenesteproduksjon har lavere vekst enn land med mer industriproduksjon).
Resultatene var like robuste: Jo flere på nett, jo lavere vekst sammenlignet med land der færre er internettbrukere.
Det er ikke klart hva som kan være årsaken til dette. Én forklaring kan være at vi ikke klarer å måle effektene av internett og digitalisering ordentlig.
Når priser synker, synker også bidraget til BNP når volumet er konstant. Lavere priser, både for digitalt utstyr og software, men også i bransjer der digitaliseringen har kommet langt, kan derfor feilaktig gi statistikk som undervurderer veksteffekter.
På den annen side kan en studie som den jeg utførte ikke kontrollere for alle variabler, og dermed kan man ikke utelukke at internett har en positiv effekt på økonomien. På samme måte fremstår derfor ikke Choi og Yis konklusjoner i dag like overbevisende og holdbare.
En tredje mulighet, som åpenbart kan vurderes, er at internett kanskje ikke er så vekstfremmende som først antatt.
Referanser:
Acemoglu, D., D. Autor, D. Dorn, G. H. Hanson og B. Price (2014) “Return of the Solow paradox? IT, productivity and employment in US manufacturing” American Economic Review, Papers and Proceedings, 104 (5), 394-399.
Bynjulffson, E. og A. McAfee (2014) The Second Machine Age – Work, Progress and Prosperity in a Time of Brilliant Technologies, Norton.
Choi, C. og M. H. Yi (2010) “The effect of the internet on economic growth: Evidence from cross-country paneldata” Economics Letters, 105, 39-41.
Maurseth, P. B. (2018) “The effect of the Internet on economic growth: Counter-evidence from cross-country panel data” Economics Letters, 172, 74-77.
Publisert 17. oktober 2019