Etikk handler ikke bare om å unngå skade, men også om hvordan vi kan skape positiv endring.

Forretningsetikk formuleres gjerne som løfter om hva bedriftene skal avstå fra å gjøre. Bedrifter som tar etikken på alvor, driver ikke med bestikkelser, smøring, prissamarbeid med konkurrenter eller manipulasjon av kunder. De holder armlengdes avstand til alt som lukter av korrupsjon. Så prøver de å avstå fra forurensende utslipp og skadelige inngrep i naturen. Internt i bedriften skal det ikke forekomme mobbing, trakassering, baksnakkelser eller andre former for skadelig sosial adferd.

Listen over hva som er etisk forbudt, kan variere fra sted til sted. Det som er felles er at etikken avgrenser handlingsrommet gjennom å konkretisere hva som er uakseptabel adferd. Bedriftens ledere og medarbeidere har å holde seg i tøylene. De må ikke begi seg inn i det som kan være fristende, men uetisk territorium.

Dette er en enøyd måte å tenke etikk på. Den glemmer de samfunnsmessig gunstige utfallene som kan og bør oppstå i bedriftens kontakt mot omverden. Etikk handler også om hvilke positive fotavtrykk bedriften setter i samfunnet rundt seg. Vi kan trekke et skille mellom unngå-skade-etikk og gjøre-godt-etikk. Den første av disse setter søkelyset på mulige negative virkninger av adferd, som den nedlegger forbud mot. Så trengs det også en gjøre-godt-etikk, som identifiserer mulige positive virkninger av aktiviteter som bedriften står for. Hvordan kan denne bedriften skape tjenester og produkter som kommer fellesskapet til gode? Hvilke prosjekter bidrar til meningsfull utvikling for individer og grupper i samfunnet? Hva kan ansatte her forvente av støtte, oppmuntring, hjelp og meningsfull aktivitet?

Spørsmålene fra gjøre-godt-etikken åpner perspektiver som har vært forsømt i næringslivet. Det strenge og dømmende blikket fra unngå-skade-etikken har bidratt til at etikken mer allment har fått et dårlig rykte. Den oppfattes som en litt mørk og dyster påminnelse om at det finnes grenser for hva en med god samvittighet kan gjøre. Eiere, ledere og medarbeidere kan ikke slå seg helt løs i jakten på profitt, men trenger å innrette seg etter den etiske forbudslisten. Denne asymmetriske tenkemåten innskrenker forståelsen av bedriftenes etiske ansvar og plass i samfunnet.

Favoriseringen av unngå-skade-etikken over gjøre-godt-etikken kan ses på som et utslag av en mer generell menneskelig tendens til å være opphengt i negativitet. I mange ulike sammenhenger er vi tilbøyelige til å feste oss mer ved de negative aspektene ved dårlige utfall, enn ved de positive aspektene ved gode utfall. Vi er mer bekymret for å tape penger, miste venner og få kritikk, enn vi er glade for å vinne penger, få nye venner og få ros. Denne ubalansen ser ut til å finne veien inn i etikken også. Utslaget blir at unngå-skade-etikken får lov til å dominere over gjøre-godt-etikken.
Det trengs et annet tankesett for å gi rom for en bredere anlagt etikk. Bedriftenes eiere og ledere bør i større grad tenke på hvordan de kan utgjøre en positiv forskjell i samfunnet de befinner seg i. Dette innebærer å sette seg andre mål enn bare å maksimere profitt og sørge for sorte tall på bunnlinjen. Gjøre-godt-etikken oppfordrer beslutningstagerne til å tenke igjennom hva som kan være deres aktive bidrag til en bærekraftig og sunn utvikling.

Bedrifter er samfunnsaktører som ikke kan nøye seg med å si at de skal minimere skade på omgivelsene sine. Det er rimelig å forvente mer fra dem. Tenk om det eneste vi forventet av enkeltpersoner på jobb var at de ikke brukte tiden sin til å mobbe, slå, sparke eller trakassere kollegene sine. Dette kan være en slags minimumsetikk, men selvsagt ikke hele bildet. I hverdagen regner vi også med at folk er vennlige, hjelpsomme og innstilte på å gjøre en innsats for andre.

Jeg har opplevd at bedriftsledere flakker med blikket og blir engstelige når samtalen dreier seg om gjøre-godt-etikk. Det virker uvant for dem å sette ord på hvilken positiv forskjell bedriften deres kan utgjøre for omverden. Et slikt tankesett har de ikke blitt drillet i på handelshøyskolen. Her trengs det en endring, som også er på vei. Studenter med lederambisjoner blir i dag gjerne kjent med en mer helhetlig etikk. De vil derfor trolig være bedre forberedt på å besvare godt-etikkens nærgående og betimelige spørsmål om hvilken positiv rolle akkurat deres bedrift kan spille i samfunnet.

Referanse

Artikkelen ble først publisert på DN.no 24.11.19.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på