-
En barista serverer spesialkaffe (bildet), en kaffetype som forskning viser kan smake bedre i visse miljøer og atmosfærer.
Næringsliv

Hva er den beste måten å drikke kaffe på?

Carlos Velasco

Nordmenn er verdensledende kaffedrikkere, kun overgått av våre naboer i Finland. Vi undersøkte om bilder og ny teknologi kan gjøre kaffeopplevelsen vår enda bedre.

Medforfattere: Kaya Carreta & Suzie Hoban (Nordic Approach)

Norge importerer utrolig nok rundt 40.000 tonn med kaffe hvert år, noe som vil si at den gjennomsnittlige voksne nordmann drikker nesten fire kopper daglig, ifølge SSB.

En stadig økende andel av disse koppene blir laget med spesialkaffe, det vil si kaffe som kjennetegnes av kaffebønner av høy kvalitet, sporbarhet og det nære forholdet oppkjøpere og bransjen har til kaffens opphav, også kjent som dens terroir.

Dette forholdet løfter også spesialkaffe til å bli et overlegent kvalitetsprodukt sammenlignet med billigkaffen du gjerne er vant med fra maskinen på jobb. På verdensbasis ble markedet for slik kaffe verdsatt til over 300 milliarder kroner i fjor, og den er forventet å omsette for over 750 milliarder innen 2025.

Selskaper bruker historier og bilder fra kaffens opphav til å fremheve produktene i markedsføringen sin. Men funker det i praksis? Synes vi egentlig kaffen smaker bedre når vi vet hvor den kommer ifra? Og kan atmosfærer knyttet til kaffens opphav forsterke drikke- og smaksopplevelsen vår?

Tre eksperimenter

Nylig innledet BIs Senter for Multisensorisk Markedsføring et samarbeid med den grønne kaffeleverandøren Nordic Approach for å prøve å svare på disse spørsmålene. Vi utførte tre eksperimenter for å evaluere effekten terroir-bildebruk har på hvordan vi opplever spesialkaffen:

1) Hvor viktig er produktpresentasjon?

I vårt første eksperiment testet vi 770 deltakere for å finne ut om kaffen blir oppfattet som enda bedre, eller mer overlegen, når sted (bilder fra kaffeplantasje versus bilder fra en by), opphav (opphav versus ikke opphav) eller varemerke (varemerket versus ikke varemerket kaffe), blir brukt i presentasjonen av produktet på nett.

Vi oppdaget at selskaper burde fokusere på sette bildene de bruker i en sammenheng, hvis målet er å forsterke inntrykket av kaffens kvaliteter. Folk evaluerte kaffen som enda bedre når de fikk se bilder fra en kaffeplantasje i Colombia, enn for eksempel fra et urbant bymiljø.

2) Hvor er det folk nyter kaffen sin mest?

I det andre eksperimentet inviterte vi 145 deltakere til å prøvesmake en spesialkaffe i én av tre virtuelle atmosfærer (ved hjelp av VR-teknologi): En kaffeplantasje, et bymiljø eller et hvitt testrom.

Her tok vi det enda lengre og evaluerte også andre sider av spesialkaffe-smakingen, inkludert hvor behagelig totalopplevelsen var, men også hvordan folk oppfattet kaffens ulike sensoriske egenskaper, blant annet dens søthet og surhet.

Vi fant ut at å prøvesmake kaffen i plantasjeatmosfæren forsterket oppfattelsen av kvalitet i forhold til testrommet, men ikke bymiljøet. Folk nøt også kaffeopplevelsen bedre i kaffeplantasjemiljøet.

Interessant nok mente de kaffen smakte mindre søtt i bymiljøet i forhold til de andre atmosfærene. Dette kan muligens forklares med at et høyt lydnivå kan svekke vår evne til å oppfatte søthet, og at byer gjerne er steder som kjennetegnes av mye bråk der sansene våre overbelastes.

3) Hva synes kaffeekspertene?

I vårt tredje og siste eksperiment prøvesmakte 34 bransjefolk spesialkaffen. Akkurat som i det forrige eksperimentet ble deltakerne invitert til én av de tre VR-atmosfærene, før de ble bedt om å evaluere kaffen og totalopplevelsen.

Her oppdaget vi kanskje overraskende at ekspertene ikke rangerte kvaliteten på kaffen annerledes i noen av atmosfærene. De nøt imidlertid selve opplevelsen mer i kaffeplantasjeatmosfæren versus testrommet.

Fremtidens koffeinkick?

Vårt studie viser at bilder som dokumenterer opphav kan forsterke inntrykket vårt av kaffe, spesielt når det kommer til inntrykket av kvalitet. I tillegg bidrar VR-atmosfærer knyttet til kaffens terroir til å sette vår opplevelse av spesialkaffe i en bedre kontekst, som igjen kan påvirke hvor mye vi nyter den.

Stedet du drikker kaffen din kan også påvirke hvordan man oppfatter ulike sensoriske egenskaper, slik som søthet og surhet.

Disse funnene er nyttig innsikt for flere personer i spesialkaffens distribusjonskjede. Leverandører og kaffebrennere burde for eksempel fokusere på å vise bilder relatert til kaffens terroir i reklamemateriell og emballasje.

Kaffebrennere og kafeer kan også tjene på å designe atmosfærer med bilder og historier knyttet til kaffens opphav. I den sammenhengen baner VR-teknologien vei for å utvikle engasjerende opplevelser rundt kaffe.

Disse opplevelsene kan og burde bli brukt til å mer effektivt kommunisere verdien av å vite hvor kaffen din kommer fra og hvem som lagde den.

I fremtiden vil vi og andre forskere utforske enda flere av elementene i VR-atmosfærer som peker tilbake mot kaffens opphav. Da vil vi forhåpentligvis komme enda nærmere å kunne utvikle den mest overlegne, virtuelle kaffeopplevelsen.

Referanser:

Publisert 24. januar 2020

Du kan også se alle nyheter her .