Har det noe å si hvordan kvinner blir styremedlemmer?

Flere kvinner i styrer er et mål i stadig flere land. Internasjonalt går debatten rundt hva slags former for press som gir best effekt. I noen land oppfordres det «med mild hånd» til bedre kjønnsbalanse i styrer, mens Norge, Frankrike og Italia er land som har innført høy grad av påtrykk, i form av lover og regler.

Forskjellige drivere

Endringer i samfunnet, slik som mer likestilling, kan foregå på ulike måter. I en forskningsstudie fra Handelshøyskolen BI og Universitetet i Pisa trekkes tre former for drivere frem. De tre har ulik styrkegrad. Alt fra laissez-faire, altså null inngripen, til «strenge» politiske virkemidler.

I den første formen er det ingen krav til at kvinner sitter i styrer, mer «tilfeldigheter» som gjør at kvinnene havner i rollen. I den andre varianten, er det forventning om at kvinner blir oppnevnt som styremedlemmer, men det er ingen straff om de ikke er representert.

Den siste typen handler om kjønnskvotering gjennom lover og regler. Reguleringen kan innebære at de som ikke innfrir kravene blir utsatt for sanksjoner. Og siden denne formen har vist seg å være effektiv, vurderer flere og flere land å innføre tvunget kvotering.

Hvilke kvinner får vervene?

Professor Morten Huse har forsket på kvinner i styrer i en årrekke. Sammen med sin italienske forskerkollega Alessandra Rigolini har han undersøkt om ulike politiske virkemidler påvirker hva slags kvinner som får styreroller. Siden Italia er et land som over få år har gått fra null inngripen til kvotering, valgte forskerne å se nærmere på kvinner i italienske styrer fra 2010-2016.

Forskerne valgte seg ut 58 kvinner som hadde flere styreverv og begynte kartlegge deres utdanning, alder, familierelasjoner, yrkeskarriere, politiske og sosiale nettverk. Hva karakteriserte dem? Og var det noen forskjell på kvinnene som fikk styreverv i årene der det ikke var noen føringer til de årene der det kvinner ble kvotert inn med «makt»?

Ulike former for sosial kapital

Når man så nærmere på dataene begynte man å se et mønster. Det viste seg at kvinnene kunne deles inn i tre hovedgrupper.

Den ene gruppen ble kalt Berlusconi-kvinner. Disse hadde gjerne tilknytning til familien som eide selskapet der de var oppnevnt som styremedlem. Den andre gruppen fikk navnet Bocconi-kvinner nettopp for fordi de hadde koblinger til det anerkjente Bocconi universitetet eller andre akademiske institusjoner. Flere i denne gruppen var også aktive i sosiale nettverk som Rotary og eller stiftelser.

Mens den siste gruppen ble omtalt som forretningskvinner, da de alle hadde erfaring som toppledere i næringslivet.

Grad av press utgjorde en forskjell

Det interessante var at representasjonen av de ulike gruppene endret seg etter hvilken type politisk virkemiddel som var tatt i bruk. Kvinnenes sosiale kapital var forskjellig avhengig av hvilket år de ble styremedlemmer.

Berlusconi-kvinner dominerte perioden da det ikke var føringer. I perioden da det var økt forventning, men ingen sanksjoner, var det kvinnene med akademisk profil, altså Bocconi-kvinnene som var mest representert. Etter at det ble innført tvungen kjønnskvotering, var det først og fremst forretningskvinnene som fikk plass i styrerommet.

Riktignok var flere av de ulike formene for sosial kapital representert i årene fra 2010 til 2016, men det var likevel tydelige forskjeller. Derfor kunne forskerne si at grad av press hadde innvirkning på hva slags typer kvinner som ble oppnevnt som styremedlemmer.

Les også: Minimale effekter av kjønnskvotering

Viktigheten av opplyste politikere

Kvinnenes profiler påvirker hva slags bidrag de har i styrene, som igjen påvirker hvilke avgjørelser som blir tatt. Styrebeslutninger påvirker ikke bare utviklingen i hver enkelt selskap, men kan også ha innvirkning på bransjer og samfunnet som helhet.

Forskningen her viser at type virkemiddel har stor effekt på hva slags kompetanse som finnes i styrene, for eksempel at ved tvungen kjønnskvotering økte andelen med forretningskvinner markant.

Etter hvert som man avdekker effektene av ulike typer press går oppfordringen til politikere og lovfremmere, søk innsikt! Politiske grep eller mangel av dem har stor betydning.

Saken er skrevet av kommunikasjonsrådgiver Linn Meidell Dybdahl.

Referanse:
Rigolini, A., Huse, M. Women and Multiple Board Memberships: Social Capital and Institutional Pressure. J Bus Ethics (2019). https://doi.org/10.1007/s10551-019-04313-6