«Å sitte stille i båten» er et tilforlatelig råd, men finansiell teori kan heldigvis gi klarere anbefalinger. Om du bør kjøpe eller selge aksjer nå, avhenger av hvordan nyheter fremover påvirker økonomien din for øvrig.

Er bunnen nådd? Eller skuer vi ned i avgrunnen? Bør aksjeeiere selge eller kjøpe i dagens marked? Eller «sitte stille i båten»?

Finansiell teori er klar på at det ikke kan være opplagt dagen og timen for når markedet snur. Men teorien har likevel en nyttig innsikt for hva hver enkelt burde gjøre: Tenk gjennom hvordan epidemien og oljepriskollapsen påvirker din egen arbeidsinntekt og øvrige formue, og særlig om dårligere nyheter fremover vil ha større konsekvenser for deg enn for andre.

Er markedet over- eller underpriset?

Aksjemarkedene har stupt og verdiene på flere av verdens børser har falt med omtrent en fjerdedel siden nyttår. Risikoen har økt og mulige gevinster kan være store. Da er det naturlig å sette seg ned med regneark og forsøke å gjøre seg opp en mening om fremtidig smittespredning og om markedet er over- eller underpriset. Problemet er at det er nettopp dette tusener på tusener av andre investorer – både profesjonelle og amatører – gjør akkurat nå.

Prisene vi ser i markedene i dag drives av summen av disse analysene. Sannsynligheten for at du gjør denne øvelsen bedre enn alle andre er dessverre ganske liten.

Sitte stille i båten

Dette argumentet ligger til grunn for det eviggrønne rådet fra investeringsrådgivere om å «sitte stille i båten», altså hverken kjøpe eller selge. Utgangspunktet er enkel matematikk: Alle aksjer blir eid av noen. Selv da markedet falt kraftig i mars, må det ha vært en kjøper for hver aksje som ble solgt.

Gjennomsnittsinvestoren har derfor holdt den samme porteføljen hele veien. Hun/han har altså per definisjon «sittet stille i båten». Dette er i utgangspunktet et greit og tilforlatelig råd – men bare i gjennomsnitt.

Finansiell teori har heldigvis bedre råd å gi. Selv om gjennomsnittsspareren burde sitte stille, kan de som er forskjellige fra gjennomsnittet ha mye å vinne på å kjøpe eller selge. Man må se sine finansielle investeringer i sammenheng med arbeidsinntekten og resten av den totale formuen.

Nyhetsbildet

Om det lønner seg å kjøpe eller selge avhenger av hvordan nyhetene den siste måneden har påvirket deg og om du har rygg til å bære ytterligere dårlige nyheter.

Oljefondet er et godt eksempel på dette prinsippet. Fondet ble opprettet fordi fremsynte politikere så oljeressursene i sammenheng med nasjonens totale formuesforvaltning. Norges enorme eksponering mot oljerisiko kunne reduseres med fornuftig finansiell kapitalforvaltning i fondet.

Den kommersielt klart viktigste finansielle verdiskapingen fra oljefondskonstruksjonen kommer nettopp fra omplasseringen av formue fra oljereserver under havbunnen til en veldiversifisert global portefølje. Verdien av denne diversifiseringen har vært åpenbar de siste ukene: Selv om det prosentvise fallet i aksjemarkedene har vært stort, har forventet verdi av fremtidige skatteinntekter fra olje falt langt mer.

Risikovurdering

På samme måte som vi bør se på Oljefondet som en del av nasjonalformuen, bør folk flest tenke på aksjeporteføljen som en del av sin totale formue. Dette bør du spørre deg selv: Hva skjer med verdiene mine, og da særlig arbeidsinntekten min, hvis nyhetene de neste ukene blir dårligere enn forventet? Går det dårligere eller bedre med meg enn med andre? Med andre ord, har jeg større risikobærende evne, altså sterkere rygg til å bære den risikoen som ligger foran? Eller er andre bedre skodd til å bære den risikoen – og høste eventuelle gevinster?

Om du tror ytterligere dårlige nyheter ikke vil påvirke lønnsinntekten din i særlig grad, så har du trolig større risikobærende evne. I så fall har du blitt i bedre egnet til å bære den økte risikoen i finansielle markeder enn gjennomsnittsinvestoren.

Et eksempel kan være en farmasøyt på et apotek eller en byråkrat i Helse- og omsorgsdepartementet. Om det kommer flere dårlige nyheter, er det få som har større jobbsikkerhet. Premien for å ta risiko i aksjemarkedet har økt samtidig som inntektsrisikoen for disse individene neppe har endret seg mye.

Dette er folk som bør vurdere å kjøpe (mer) aksjer.

Om du derimot tror ytterligere dårlige nyheter vil ramme lønnsinntekten din hardere enn andre, så har du nok fått svekket evne til å bære risiko. I så fall har nyhetene de siste ukene trolig svekket evnen din til å være med og bære den økte risikoen i finansielle markeder.

Et eksempel kan frisører og eierne av frisørsalonger. Hvis det kommer flere dårlige nyheter, er det dessverre sannsynlig at det også innebærer enda større usikkerhet om jobb og fremtidig inntekt. Om dette skulle skje, er det best at verdien av oppsparte midler ikke faller samtidig. Dette er folk som bør vurdere å selge aksjer.

Å sitte stille i båten er et greit råd, men bare i gjennomsnitt. Folk flest har lite å hente på å prøve å gjette hvordan for eksempel koronakrisen, oljeprisen og børsene vil utvikle seg. I stedet burde folk tenke gjennom hvordan en lengre og dypere krise vil påvirke deres egen økonomi relativt til andres økonomi.

Da kan svaret være at de burde selge aksjer. Eller at dagens marked er en fantastisk kjøpsmulighet.

Referanse

Innlegget ble først publisert på DN.no 13.04.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på