Regjeringen gjør sommerferien dyrere og vanskeligere enn nødvendig.
På svakt faglig grunnlag tok regjeringen fra folk påskeferien. Nå må ikke politikerne ut fra nok en overreagering legge flere kjepper i hjulene for sommerplanene våre enn smittehensyn tilsier. Påbud om karantene ved retur ødelegger manges feriemuligheter.
Hytteforbudet består i praksis fortsatt for alle nordmenn med feriebolig i de andre nordiske landene. Det er nærmest innført portforbud og innskrenkede ferievalg mellom de nordiske landene.
En differensiert åpning av grensene burde være del av de nye tiltakene fra regjeringen. Danmark, Finland og Island med lavt smittetrykk er åpenbare kandidater.
Vi er alle enige om å begrense smitten. Men det er kritikkverdig av regjeringen å innføre og opprettholde forbud på autopilot. Stengte grenser har ingen smittefaglig berettigelse hvis smittenivået er det samme og man uansett tillater en viss reising. Det er liten grunn til å tro at nordmenn skal dra på seg mer smitte i sommerhus i Danmark enn i Norge, eller ved vandring ved vulkaner på Island eller i de finske skoger.
Absurd og irrasjonelt
Den nordiske passunionen ble inngått i 1954, for nesten 70 år siden. Med Covid-19 er den kastet over bord. Fire av fem nordiske land innførte ulike reiserestriksjoner, helt uten koordinering.
Den politiske overreagering har gjennom reiseforbud nærmest eliminert Norden som begrep. Da reiserestriksjonene ble innført, ble den norske helseministeren kritisert for å underslå at de ikke var helsefaglig begrunnet. Ett er innreiseforbud for hele verden; noe annet for de deler av Norden som har vellykte strategier for å stoppe smitte: Danmark, Finland og Island.
Helsepersonell i Norge har fortsatt reiseforbud til utlandet, uten nærmere nyansering. I forhold til nordiske land med god smittekontroll er det irrasjonelt.
Danmark, Finland og Norge har drastiske innreiseforbud, for Norge og Finland supplert med to ukers belastende karanteneregler. I Norge får man ikke inn ektefeller fra andre nordiske land uten fast bosted eller arbeid i Norge.
Man får innreise til begravelser for nærmeste familie, men etter veiledningen hos Utlendingsdirektoratet forutsettes 14 dagers karantene. Det kan bli absurd siden avdøde da etter andre regler for lengst skal være i jorden.
Man nektes innreise for å si farvel til andre enn nære slektningers eller ektefelles terminale sykdom. Begravelsen til en svigerforelder må din ektefelle ta alene. Ett er overreagering i øyeblikket da koronaen kom, men hvilken politiker kan forsvare at slike regler opprettholdes nær to måneder senere? Deltagelse ved fødsler (unntatt eget barn!), brylluper og jubileumsmarkeringer kan man glemme.
Arbeidssøkende internt i Norden kan ikke reise på jobbintervju. Det kreves arbeidskontrakt. Sverige har fri innreise, men i Norge venter karantenen.
En borger fra et annet nordisk land som ikke kan dokumentere tilstrekkelig innreisegrunn, eskorteres av politiet på Oslo Lufthavn til SAS’ billettkontor for kjøp av returbillett med første fly til høy pris. Det er drastisk opptreden, f.eks. for den som kastet seg på et fly for å nå et dødsleie og møtte en politimann som tok reglene på ordet uten vett til å se en annen vei.
Smitten under kontroll
Politikerne har nærmest skapt en krigssituasjon, uten et smittefaglig svar på hvorfor. Det er her en klisjé å si at vi er i krig med covid-19.
Krisen har vart siden primo mars. Inntrykket er at nordiske ledere ikke snakker sammen for å finne en felles nordisk tilnærming. Kan det skyldes at landenes regjeringer til dels har forskjellige politisk farge? Ett er at man nøler overfor Sverige som har valgt frigang og fremstår som historiens største helsefaglige frivillige kontrollgruppe. Men de andre nordiske land har smitten under kontroll.
Reiseforbudets betydning for turistnæringen har fått oppmerksomhet. Men de personlige problemene ved reiseforbudene er lite rapportert i media, selv om hytteeiere i Sverige og Finland nå har begynt å samle seg og kommet med praktiske forslag til løsning. Men det er foreløpig ingen varsler om lettelser, og beskjeden er så langt at vi må belage oss på Norgesferie.
Det kan skyldes at det gjelder en sammensatt gruppe personer uten interesseorganisasjoner. Ingen politiker føler seg da truet av dem, og de får ikke oppmerksomhet. Ei heller har de et barneombud som betimelig begynner å holde politikere ansvarlige for helseskadene ved overreageringen da hundretusener av barn ble sendt hjem.
Stor betydning
En annen gruppe som er rammet av de strenge grenserestriksjonene er norske sjøfolk. 1. mai rapporterte NRK at et stort antall mannskap på norske skip ikke får mønstre av, og ikke vet når de får se familien igjen. Disse sjøfolkene gjør at vi har mat på bordet. Det hadde vært fint å høre hva ledelsen i sjøfartsnasjonen Norge faktisk har gjort for å hjelpe disse glemte frontlinjearbeiderne i en flere måneder lang «skipsarrest».
Vi trenger en differensiert åpning av grenser. En grenseåpning mellom lav-risiko-områder er en naturlig videre gjenstart av samfunnet, og kan ha stor betydning både for økonomien og befolkningen.
Arbeidsplasser, relasjoner og ferier er viktige helsefaktorer.
Den norske befolkningen har vært veldig lojal overfor regjeringens pålegg. Mange har nå dårlig økonomi. Det er viktig at regjeringen ikke gjør sommerferien vanskeligere og dyrere enn nødvendig.