Inflasjonen påvirker hvor raskt husholdninger blir kvitt gjelden sin. Så hvis sentralbanken er bekymret for nordmenns gjeldsbyrde, kan den tillate høyere inflasjon fremover.
Frem til koronakrisen var det høye gjeldsnivået blant norske husholdninger en gjenganger på listen over bekymringer hos sindige norske samfunnsøkonomer. Norges Bank har – selvsagt – ikke skilt seg ut som optimister her. Det siste tiåret har banken gått langt i å antyde at husholdningenes gjeldsbyrde er grunn til å holde renten høyere enn hensyn til inflasjon og økonomisk aktivitetsnivå skulle tilsi.
Betydningen av inflasjon
Men et forhold som ofte overses i diskusjonen om gjeldsbyrde, er betydningen av nettopp inflasjon. Norske husholdninger har i all hovedsak nominelle kontrakter med bankene sine. Det vil si avtaler som ikke mekanisk justerer for endringer i prisnivået, og der nedbetaling spesifiseres i kroner, ikke kjøpekraft.
Det betyr at når inflasjonen er høy, faller realverdien av gjelden raskere enn når inflasjonen er lav, alt annet likt. Og det er realverdien, ikke den nominelle gjeldsverdien, som er viktig for husholdningenes økonomiske styrke.
På veien ut av krisen vi nå står oppe i, kan derfor høy inflasjon, utover det vedtatte målet på to prosent, være ønskelig for å få ned husholdningenes gjeldsbyrde.
Husholdningers gjeldsbyrde
Sist gang verden opplevde en bred makroøkonomisk krise, i 2008, havnet boliglån i begivenhetenes sentrum. Årene i forkant var kjennetegnet av rask gjeldsvekst, og krisen ble sett i sammenheng med denne utviklingen.
Krisen brakte derfor frem ideen om at husholdningers gjeldsbyrde er en risikofaktor som myndigheter bør overvåke og begrense.
Nyere forskning viser
Dette synet er blitt støttet av forskning. Særlig har arbeidene til Òscar Jordà, Moritz Schularick og Alan Taylor fått innflytelse. I en serie nyere artikler har de studert makroøkonomiske data tilbake til 1800-tallet fra en rekke land. Kort oppsummert finner de en tendens til at perioder med sterk gjeldsvekst blant husholdninger følges av økt sannsynlighet for kriser og dypere resesjoner når nedgang inntreffer.
Dette medførte at enkelte sentralbanker vektet ned hensynet til inflasjon og vektet opp hensynet til gjeld når de fastsatte styringsrenten.
Norges Bank blir gjerne sett som et eksempel på en sentralbank der dette skiftet i oppmerksomhet fant sted. Tankegangen har vært at man kan leve med en litt høyere rente enn inflasjon alene skulle tilsi, fordi høy rente vil hindre overdreven gjeldsvekst.
Den konvensjonelle logikken her er rimelig nok. Hvis renten er høy, blir det dyrt å låne. Da motiveres husholdningene til å låne mindre, og gjeldsveksten blir lav.
Det er denne logikken som er bygget inn i modellene vi akademikere underviser våre studenter i og modellene sentralbanker flest bruker i sine analyser.
Økt rente gir tregere nedbetaling
Et forhold som den konvensjonelle logikken overser, er skillet mellom eksisterende gjeld og nytt låneopptak. Få husholdninger henvender seg til banken for å ta opp et nytt lån særlig ofte. Stort sett gjøres dette i særskilte anledninger, som ved oppussing, huskjøp, bilkjøp og lignende. Ellers vil de fleste følge en fastlagt, nominell nedbetalingsplan på sin eksisterende gjeld.
For disse husholdningene, som er under en eksisterende gjeldskontrakt, vil økt rente gjerne medføre tregere nedbetaling.
Dette skyldes to forhold:
- Økt rente reduserer den disponible inntekten hos låntagere med flytende lånerente. Det kan gjøre at de velger å betale ned mindre gjeld. Annuitetslån har gjerne denne mekanismen bygd inn i seg, ved at høyere rente mekanisk reduserer avdrag.
- Økt rente vil etter konvensjonell sentralbanklogikk gi lavere inflasjon. Realverdien av gjelden, det vil si gjeldens kronebeløp delt på prisnivået, øker da automatisk.
Betydningen av inflasjon for gjeldsvekst er lett å overse.
Det er uklart for oss om den ble tillagt særlig vekt da man i 2018 senket inflasjonsmålet fra 2,5 til 2,0 prosent i Norge. Men i data er effekten synlig.
Realgjeldsveksten går ned når inflasjonen går opp
I et nytt forskningsarbeid med norske mikrodata har vi helt enkelt sammenlignet gjeldsveksten i ulike grupper over tid og holdt utvikling i realgjeldsvekst opp mot endringer i inflasjon. Da ser vi at realgjeldsveksten går ned når inflasjonen går opp og vice versa.
Og, som vi skulle vente ut fra betraktningene ovenfor, er det blant husholdninger som ikke flytter at økt inflasjon synes å drive veksten i realgjeld ned.
De siste månedene har deler av økonomien stengt ned som følge av koronaviruset, og tradisjonelle diskusjoner om inflasjon, gjeldsvekst og finansiell stabilitet har vært nokså uvesentlige. Men på veien fremover, særlig på grunn av det lave rentenivået, vil diskusjoner om husholdningers gjeld og avveininger mot inflasjon på nytt blusse opp.
Da er det verdt å huske at økt inflasjon kan virke til å bringe husholdningenes gjeldsbyrde ned over tid.