Debatten om man bør fortsette med hjemmekontor etter koronakrisen bør handle om noe helt annet enn fortreffeligheten (eller indignasjonen) over at man kan sitte med kosebukser på hjemmekontoret eller at ledere er bekymret for å miste kontroll.
I en banebrytende studie av Chicago-forskerne Jonathan Dingel og Brent Neiman, som nylig er antatt for publisering i tidsskriftet Journal of Public Economics, stiller de det betimelige spørsmålet: Hvor mange jobber kan utføres hjemmefra?
40% kan jobbe hjemmefra
Ved å først klassifisere muligheten for å jobbe hjemmefra innenfor alle typer yrker, og så koble det opp mot yrkesaktivitet under koronakrisen, finner de at 37 prosent av jobbene i USA kan utføres helt hjemmefra, men med betydelig variasjon på tvers av byer og næringer. Den samme metoden bruker de for å kartlegge muligheter i andre land. De finner da at i land som Norge og Sverige, er andelen jobber som kan utføres hjemmefra godt over 40 prosent, mens andelen i utviklingsland er betydelig lavere.
Tallene er interessante, men ikke overraskende. En betydelig andel av arbeidet man før gjorde på kontoret er blitt gjort effektivt hjemmefra under koronakrisen. Uten denne muligheten, hadde vi sett en kollaps i den økonomiske verdiskapingen, langt utover det vi har opplevd.
Men hvor produktiv er man egentlig på hjemmekontoret?
Enkelte studier tyder på at produktiviteten kan øke når man jobber hjemmefra. For eksempel har Stanford-professor Nick Bloom og medforfattere publisert en studie i Quarterly Journal of Economics for noen få år siden, der de viste at produktiviteten økte med 13 prosent når man jobbet hjemmefra.
For å komme frem til dette analyserte de en bedrift med 16.000 ansatte, der halvparten ble tilfeldig trukket ut til å jobbe hjemmefra. Resultatene viste at til tross for ledernes bekymring om at ansatte ville drive dank, opplevde de bedre fokusering om oppgaver, mindre forstyrrelser, og mindre sykefravær. De som jobbet hjemmefra rapporterte også om økt tilfredshet, men at mulighet for forfremmelse kunne være noe svekket.
Slike positive erfaringer med hjemmekontoret har nok også blitt tydelige for mange under pandemien, selv om det selvfølgelig har vært andre utfordringer: mange har måttet ta seg av barn som har vært hjemme, det kan ha vært trangt om plassen og usikkerhet kan ha preget stemningen. Likevel, økt fleksibilitet blir trukket frem som positivt, og flere store selskaper, som for eksempel Facebook, og Telenor, rapporterer nå at de fortsatt vil legge til rette for at man kan jobbe hjemmefra flere dager i uken.
Samfunnsøkonomiske gevinster
Men hjemmekontor handler ikke bare om at arbeidstagere får mer fleksibilitet i hverdagen eller at bedriften får økt sin produktivitet. Det handler også om potensielt store samfunnsøkonomiske gevinster. Det er nettopp disse gevinstene som bør kartlegges og vurderes når man skal se på mulighet for å jobbe mer fleksibelt i den moderne økonomien. La meg nevne noen:
For det første vil økt fleksibilitet bidra til mindre press på offentlig kommunikasjon, og dermed mindre spredning av sykdom i samfunnet. Det gjelder ikke bare nå under koronapandemien. Vinter er tid for spredning av forkjølelse og influensa, og mange blir smittet når de står tett på bane og buss. Dersom flere jobber hjemmefra, også om de føler seg litt snufs, bidrar man til å få ned sykefraværet.
For det andre, dersom flere jobber hjemmefra så er det positivt for miljøet. Det gjelder særlig dersom man bruker bil til jobb. Hvis flere av møtene med eksterne også blir digitale, slik at man reduserer behov for å kjøre bil/fly for å møtes, så vil det være positivt for miljøet.
For det tredje, dersom man har mulighet for å jobbe mer fleksibelt, vil flere kunne bosette seg utenfor dyre bysentra. Det vil være positivt for samfunnsutviklingen at det blir mindre press på sentrum.
For det fjerde kan det føre til et mer inkluderende arbeidsliv, ved at kombinasjonen jobb/barn blir enklere. Det man sparer av tid på reisevei kan man for eksempel bruke sammen med barn, og flere som har hatt utfordringer med tidsklemma kan jobbe hjemmefra.
Fleksible løsninger
Ikke alle yrkesgrupper har muligheter til å jobbe hjemmefra, og mange bransjer krever fysisk tilstedeværelse. Men også her bør vi reflektere over hva samfunnet kan gjøre med hensyn til å legge til rette for økte muligheter for fleksible løsninger.
Likevel, pandemien har åpnet øynene for at vi kan møtes og jobbe mer virtuelt. Selv holdt jeg nylig et foredrag i Australia, fra stuebordet i Norge, og i september er jeg med å arrangere en virtuell konferanse med 200 internasjonale deltagere. Konferansen skulle ha vært i Kroatia, men fremfor å avlyse møtes vi nå digitalt.
La det ikke være noen tvil. Vi ville heller ha vært i Kroatia. Men om vi deltar i noen virtuelle møter, jobber noen dager i uken hjemmefra, eller ankommer jobben til forskjellig tid, tror jeg det kan gi oss langt større samfunnsøkonomiske gevinster enn om vi fortsetter som før. Det er disse samfunnsøkonomiske konsekvensene vi bør kartlegge og diskutere fremover.