Glem slips og bøker under juletreet. Hvis arveavgiften kommer tilbake, kan det bli landsteder og aksjefond i stedet.

Vi «skattefolk» møter stadig oftere det litt engstelige spørsmålet: «Gjeninnføres arveavgiften?».

Dersom regjeringen Solberg blir «reddet» av korona, er svaret nei. Vinner venstresiden stortingsvalget i 2021, er det betraktelig mer usikkert hva som skjer.

Aps hjemmesider lover riktignok at «Arbeiderpartiet vil ikke gjeninnføre arveavgiften». Men politikere er kroniske løftebrytere, og mange i partiet er for arveavgift. Et svakt Arbeiderparti kan bli presset av partier mer til venstre. En rekke saker betyr langt mer for Ap enn nei til arveavgift, så dette er et forhandlingskort partiet lett kan komme til å gi fra seg.

Skattepanikk

Arveavgift kan ikke innføres med tilbakevirkende kraft. Men den kan komme brått. Gir en regjering et forhåndsvarsel om arveavgift fra neste årsskifte, vil det under mange juletrær ikke ligge slips, bøker og leker, men familieboliger, landsteder, bankkonti og aksjefond.

Det måtte ryddes plass på sykehusenes hjerteavdelinger til overarbeidede skatterådgivere som i ukevis ville jobbe døgnet rundt for oppspilte klienter.

En arveavgift vil gripe inn i mange familiers planer for fremtiden.

For å unngå at seniorgenerasjonen i Norge desperat overfører alt de kan før årsskiftet, måtte en eventuell rødgrønn regjering i oktober 2021 fremme et forslag der det varsles arveavgift fra den dag forslaget blir offentlig.

Lite penger å hente

Arveavgift har ikke vært særlig vellykket i noe land. Å gjeninnføre den er dumt, men ingen stor ulykke. Den gir lite penger i statskassen, i Norge dreide deg seg før opphevelsen i 2014 om ca. 2 milliarder kroner. Det er mindre enn to promille av det offentliges skatteinntekter. Derfor var det lett å oppheve avgiften, og like lite å vinne ved å gjeninnføre den.

En arveavgift holder heller ikke lenge uten store unntak. Mange, også LO, er mot «de rike», men alle vil ha trygge arbeidsplasser. Ved generasjonsskifter belastes arveavgiften i praksis bedriften. I en post-korona-situasjon vil politikerne gi seg straks næringslivet kommer gråtende til Stortinget med fagforeningene på slep.

Få skatter får så mye oppmerksomhet fra vanlige folk som arveavgiften. Den griper inn i overføring av bolig og fritidseiendommer til neste generasjon. Øyensynlig synes alle, også sentrale politikere, det er greit å sno seg rundt arveavgift.

Formuesskatten er en folkeskatt

Det er langt farligere for Norge når Ap sier at formuesskatten skal «skjerpes». Her er det ingen bremser fra de øvrige partier på venstresiden. Så lenge Sp får unntak for bønder, bryr de seg lite om det øvrige næringsliv.

Arbeiderpartiets hjemmesider viser til at den verdenskjente økonomen Thomas Piketty mener formuesskatt er bra for utjevning. Men Pikettys forslag er ekstreme. Han vil på det meste ha 90 prosent formuesskatt og tilsvarende arveavgift. Det er å avskaffe privat næringsliv. Ingen land har tatt selv Pikettys mindre vidtgående forslag på alvor. Det gjelder også OECD, som i en større utredning i 2018 avviste formuesskatten.

For 2018 betalte 537 000 personer formuesskatt. Den er en folkeskatt, ikke en rikingskatt. Å forsvare formuesskatt som en skatt på rike er falsk retorikk. Ap vil øke satsen med opp til 40 prosent (fra 0,85 prosent til 1,1 og 1,2). En slik økning vil ramme mange alminnelige mennesker. AUF har foreslått endringer som kan føre til at 1,25 millioner rammes av formuesskatt.

Regjeringens skattefelle

Høyre lovet å fjerne formuesskatten. Etter nesten sju år i regjering er nesten ingenting gjort. Litt redusert sats og 35 prosent lavere verdsettelse av aksjer er omtrent utlignet av høyere verdsettelse av fast eiendom. Høyre og Frp har laget en felle hvis det blir regjeringsskifte i 2021: Aps økte formuesskatt vil ramme dem med fast eiendom ekstra hardt på grunn av Høyres og Frps skjerpede verdsettelser.

Norge er omtrent alene i verden med formuesskatt. I Europa er bare Sveits igjen med en langt lavere formuesskatt og Belgia, som har en beskjeden formuesskatt for aksjer.

Krisetider illustrerer at Norge bør følge resten av verden og forkaste formuesskatten. De fleste, herunder mange norske politikere, har ikke forstått at eiere må betale formuesskatt selv om en bedrift har underskudd. Formuesskatten kan forsterke kriser. En eier må betale formuesskatt selv om verdiene er borte siden det avgjørende tidspunkt ved årsskiftet.

Baklengs inn i fremtiden

Politikere og en del norske økonomer benekter at formuesskatten gjør at gründere flytter fra Norge, mens formuende personer holder seg unna. Dermed blir likhetsstatistikken i Norge bedre, men verdiskapingen dårligere. Koronapandemien understreker at trygge arbeidsplasser forutsetter eiere med god økonomisk rygg.

Til forskjell fra Sverige og Danmark har Norge ingen verdenskjente bedrifter som ikke bygger på landets naturressurser. Formuesskatten er del av forklaringen på at Norge er uten et Ikea, Ericsson, Electrolux, Lego, Novo eller Rockwool. Å gjøre dette enda verre, er å gå baklengs inn i en krevende fremtid med sterkere internasjonal konkurranse.

En arveavgift vil gripe inn i mange familiers planer for fremtiden. Økninger av formuesskatten kan få betydning for enda flere enn de over en halv million skattytere som i dag betaler formuesskatt.

Stortingsvalget 2021 kan for mange, og slett ikke bare de «rike», bli et skattevalg.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på