Flere selskaper har opplevd ulemper med å ha produksjon i utlandet og koronapandemien har gjort utfordringene ved globale forsyningskjeder enda mer åpenbare. Bedrifter som vil flytte produksjonen hjem, hva må til?

I mange år har trenden vært å flytte vare- og tjenesteproduksjon fra høykostland til lavkostland, også omtalt som outsourcing. Problemet er bare at bedrifter erfarer at produksjon i utlandet ikke nødvendigvis gir så mange fordeler som først antatt. 

Backsourcing handler om å flytte produksjonen tilbake til hjemlandet, enten til egen virksomhet eller ved å velge en leverandør i eget land. Grunnene for å returnere til hjemlige trakter er mange. Alt fra problemer med utenlandske leverandører, koordineringskostnader, manglende infrastruktur til interne eller eksterne endringer som åpner for nye muligheter i eget land (se faktaboks).   

Men hvordan bør bedrifter gripe an når de skal relokere til Norge? 

Planlegg godt og beregn nok tid 

Hans Solli-Sæther og Jan Terje Karlsen forsker og underviser på henholdsvis NTNU og Handelshøyskolen BI. Tidligere har de forsket på outsourcinig, men så ønsket de å vite mer om bedriftene som vender snuten hjem.   

Ved å ta et grundig blikk på et maritimt teknologiselskap som har flyttet flere deler av produksjonen tilbake til Norge med suksess, ønsket Solli-Sæther og Karlsen å forstå hvordan en backsoucingprosess foregår. 

For de selskapene som ønsker å flytte hele eller deler av virksomheten hjem, har de to forskerne ett hovedbudskap. Backsourcing er ikke gjort på en håndvending. Det er både krevende og tar tid. Planlegging en viktig del av jobben.

De fire stegene 

Bedriften kan ta utgangspunkt i at prosessen foregår i 4 faser der ulike deler av organisasjonen er påkoblet underveis:  

1) Innledende fase – Valgets kval 

En hendelse inntreffer og trigger vurderingen om man skal flytte produksjonen hjem igjen. Ideelt sett har selskaper som en gang outsourcet en exitstrategi, men i den virkelige verden er sjansen stor for at det ikke finnes en plan for returen. Dermed må selskapet sette i gang et kartleggingsarbeid. 

Langsiktige planer vil hjelpe selskapet i å avdekke om det er behov for å gjøre endringer i produksjonsprosessen og leverandører. Har bedriften oversikt over alle underleverandørene? Hvilke kjeder av konsekvenser vil skje ved endringer i produksjonen? Har selskapet kapasitet til å ta seg av mer av produksjonen selv? Analyser vil gi klarhet. 

2) Scoping fasen – Gode beregninger og avvikling av kontrakter
 
I denne fasen er målet å bestemme hvilke produkter og tjenester som skal flagges hjem basert på ulike beregninger, samt avlutte relevante kontrakter hos eksisterende leverandører.  

Kanskje er det kontrakter som er i ferd med å utløpe, men ikke nødvendigvis. Da kan terminering av kontraktene innebære juridiske prosesser. Kanskje har selskapet gjort materielle og immaterielle investeringer hos sin leverandør som gir behov for ekstra vurderinger. Dersom partene har gjort utviklingsarbeid i fellesskap så må de avklare hvordan rettigheter skal håndteres.    

3) Reintegreringsfasen – Rigging av organisasjon og fasiliteter 

Nå er tiden kommet for å rigge organisasjonen for in-house produksjon. Hva kreves for å kunne gjenoppta produksjonen hjemme? Hvilke endringer må gjøres i bygg og fasiliteter og hva slags utstyr er nødvendig? 

I tillegg er det viktig å ta en runde på hvilken kompetanse som trengs. Om det er mange år siden produksjonen ble flyttet ut, kan organisasjonen nå mangle relevante fagpersoner. Disse kan ha blittomplassert eller forlatt bedriften. Når fagressurser, produksjonsutstyr og styringsstrukturer er på plass, kan selskapet starte med intern produksjon. 

Evaluering – En ny vurdering av status quo 

Den siste fasen handler om å vurdere om firma har oppnådd det de forventet med å flytte hjem. Ansatte fra ulike deler av organisasjonen kan samles og gjøre en felles evaluering. Er det forhold som gjør at situasjonen er annerledes nå. Kanskje er det nye grunner til å flytte noe av produksjonen til utlandet igjen.  

Barrierer for hjemflytting

Selv om selskaper kan ha mange grunner til å flytte produksjonen tilbake til eget land, kan det være forhold som gjør det vanskelig i praksis. Dette kan være omstendigheter og vilkår i hjemlandet slik som høyere kostnader, mangel på kvalifisert arbeidskraft, utfordringer knyttet til leverandører.  

Årsakene kan også være interne. Eksempelvis kan organisasjonen ha for liten kapasitet til å håndtere produksjonen. Selskapet kan også oppleve at de mangler ansatte med den såkalte «tause kunnskapen» som man gjerne bygger opp over tid gjennom erfaring. I tillegg kan bedriften oppleve at det er vanskelig å fremstille produktene i deres produksjonsfasiliteter. 

Kilde: Solli-Sæther, H., Karlsen, J.T. & Slyngstad, A. (in press). Manufacturing Backsourcing: A Case study of Company’s Process Framework. European Journal of International Management. DOI: 10.1504/EJIM.2020.10021179 

 

Grunner til å flytte produksjonen hjem:

  • Kapasiteten er endret hjemme 
  • Endret etterspørsel  
  • Årsaker hos leverandører i form av forsinkelser eller for høye kostnader  
  • Høye transaksjonskostnader - krevende å følge opp leverandører i utlandet 
  • Utfordringer med kultur, språk og osv. 
  • Fare for kopiering av design og teknologi 
  • Produksjonen anses som strategisk viktig 
  • Sørge for at kunnskapen holdes i egen organisasjon 
  • Behov for mer kontroll av driftsrelevant data 
  • Miljømessige besparelser 

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på