Bruk av trusler, straff og restriksjoner kan føre til motmakt som skaper konflikter og undergraver tillit.

De fleste av oss føler på et sterkt kollektivt ansvar for å redusere smittenivået. Dette gir myndighetene legitimitet til å innføre strenge restriksjoner. At de kan gjøre det, betyr imidlertid ikke at de bør gjøre det.

Hvordan endre folks holdninger og atferd?

Positive rollemodeller og ekspertkunnskap er mest effektive i å endre folks holdninger og atferd. Det viser vi i to forskningsartikler. Som vi ser i demonstrasjoner i Italia, USA og Tyskland, kan tvang føre til motmakt.

Resultatet kan bli at myndighetspålagte tiltak får flere negative konsekvenser enn pandemien de skal bekjempe. Dersom tillit og fellesskapsfølelse forfaller, er det svært alvorlig, ikke bare for dagens situasjon men også i fremtiden.

«Verktøykassen» som myndigheter har i form av makt, er noe vi har forstått siden den klassiske studien fra forskerne French og Raven. De publiserte et essay om dette på slutten av 1950-årene: Makt, altså evnen til å få folk til å gjøre ting de ellers ikke ville ha gjort, er et komplisert puslespill av hovedsakelig fem ulike påvirkningsstrategier - tvang, ekspertise, legitimitet, belønning og kompensasjon - og «eksemplets makt» gjennom gode referanser til rollemodeller.

Effekter av tvangsmakt

Våre studier tyder på at bruk av inngripende tvangsmakt for å endre adferd kan ha negative resultater.

For eksempel er debatten rundt nedstenging av skoler i USA et eksempel på tiltak som kommer på feil sted, til feil tid og rettet mot feil målgruppe. Skolebarn har som kjent nærmest ingen helseskader knyttet til koronasykdommen, og konsekvensene for foreldre og samfunnet av å stenge skoler er enorme. Motmakten som vi ser blir mobilisert nå, kan være en reaksjon på dysfunksjonelle effekter av tvangsmakt. Negative resultater av nedstengning kan være økende alkoholisme og narkotikabruk, selvmordsrate, mishandling, depresjon, arbeidsløshet og økonomisk ruin.

Positive rollemodeller

Synet av Olav Thon eller Kronprinsen som plukker søppel eller deler opplevelser om en sunn livsstil er sterk symbolbruk som bekrefter at vi er på samme lag og jobber mot felles mål. Vi følger positive handlinger når vi identifiserer oss med gode rollemodeller.

I bedriftsledelse benyttes ofte rollemodeller som en strategi for å stimulere lagånd og entusiasme. En pandemi er et eksternt sjokk som krever inspirerende ledere som både gjennom ord og handling kan lede oss gjennom vanskelige tider.

Rollemodeller påvirker lagånd, endrer adferd og bidrar til positive resultater, og viser hvordan i vår forskning. Samtidig er det skjær i sjøen, og rollemodeller må passe på at atferden deres stemmer overens med det de sier.

Et ferskt eksempel på det motsatte er lederen av representantenes hus i USA, Nancy Pelosi, som har vært en sterk tilhenger av tvangstiltak for å bekjempe koronaviruset. Hun ble tatt på fersk gjerning uten ansiktsmaske i en frisørsalong som skulle være stengt. Slikt er ødeleggende, at de som lager reglene ikke følger dem selv. Det gir et inntrykk av at eliten slipper unna.

Ekspertmakt

Gode rollemodeller er avhengige av solid kunnskap. Derfor må ekspertenes utvetydige rolle i kunnskapens tjeneste fremheves. Deres evne til å omsette «objektive» råd, dokumentert kunnskap og forskning til aktiv handling i en befolkning har aldri vært viktigere enn under koronapandemien.

Samtidig ser vi en blomstrende skepsis mot et ensidig ekspertvelde når resultater uteblir. Ekspertmakt vil kun ha en effekt i den grad folk har tillit til at eksperter har bedre grunnlag til å uttale seg om fagfeltet sitt enn lekfolk.

Når støvet har lagt seg etter koronapandemien, kommer ekspertenes rolle i å påvirke atferd til å måtte revideres. Ikke bare har «fakta» vist seg å være mindre sort-hvitt enn antatt. Institusjoner og myndigheter har kommet med ulike, endrede og selvmotsigende anbefalinger.

Eksperter blir beskylt for å drive politikk, og politikerne blir beskylt for å blande seg inn i ekspertenes domene. Sammenblanding av politikk og ekspertise kan være en skadelig forbindelse hvis ikke rollene er tydelige nok.

Den franske politikeren Georges Clemenceau sa at «krig er for viktig til å bli overlatt til generalene». Koronakrisen viser oss at pandemier med sine enorme globale økonomiske og politiske konsekvenser er for viktig til å bli overlatt til epidemiologer.

Vi trenger tydelige ledere og rollemodeller som følger sine egne regler og lytter til eksperter.

Referanse

Biong, H., Nygaard, A., & Silkoset, R. (2010). The influence of retail management’s use of social power on corporate ethical values, employee commitment, and performance. Journal of Business Ethics, 97(3), 341-363.

Nygaard, A., Biong, H., Silkoset, R., & Kidwell, R. E. (2017). Leading by example: Values-based strategy to instill ethical conduct. Journal of Business Ethics, 145(1), 133-139.

Innlegget ble først publisert på DN.no 05.11.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på