Alle berørte kreditorers samtykke kreves for en rekke av rekonstruksjonslovens inngrep. Når lovens fremtid skal vurderes neste år, bør et lovutvalg vurdere om det kan slakkes på kravene til enstemmighet.

Rekonstruksjonsloven ble vedtatt som en midlertidig lov 7. mai i år. Formålet med loven er å unngå «unødige konkurser». For de mange bedriftene som fortsatt er hardt rammet av koronakrisen, er det et høyaktuelt spørsmål om rekonstruksjon kan være løsningen.

Tallene fra Foretaksregisteret er ikke veldig oppløftende. Per 15. desember er det åpnet 17 rekonstruksjonsforhandlinger.

For seks av selskapene har forsøket endt med konkurs, mens det fortsatt pågår forhandlinger i ni av dem.

To selskaper reddet fra konkurs

Rekonstruksjonsloven har altså så langt reddet to selskaper fra konkurs.

Videre drift av kriserammet, men levedyktig virksomhet, kan sikres med andre virkemidler enn rekonstruksjonsforhandlinger etter loven:

Restaurantvirksomheten El Camino ble videreført ved at aksjonærene kjøpte virksomheten fra konkursboet.

Flere norske konsern har søkt rekonstruksjon etter utenlandske regler.
Innenfor offshoresektoren pågår det stadig omfattende utenomrettslige restruktureringsforhandlinger.

Det er gjerne to årsaker til at et selskap velger en lovregulert rekonstruksjonsprosess. For det første gir det konkursbeskyttelse.

For det andre åpner loven for at et flertall av kreditorene kan godta en rekonstruksjon med bindende virkning også for øvrige kreditorer. Til sammenligning krever en utenrettslig restrukturering samtykke fra alle berørte kreditorer. Om enn slik at obligasjonslåneavtaler gjerne åpner for flertallsbeslutninger.

For å få vedtatt en tvangsakkord etter rekonstruksjonsloven holder det med samtykke fra halvparten av de stemmeberettigede kreditorene. I internasjonal sammenheng er dette flertallskravet relativt lavt. Utenlandske regler krever gjerne opp mot 75 prosent flertall i hver kreditorklasse. Men det hjelper lite at de norske reglene kun krever simpelt flertall så lenge det ikke er mulig å tvinge gjennom den tvangsakkorden det enkelte selskap kan ha behov for.

Tre forhold begrenser nytteverdien av rekonstruksjonsloven

I vår nylig publiserte artikkel «Rekonstruksjonslovens muligheter og begrensninger» (Tidsskrift for forretningsjus nr. 1–2, 2020) undersøker vi hvilke muligheter loven gir kriserammede bedrifter til å redusere gjeldsbyrden sin til et bærekraftig nivå. Vår konklusjon er at særlig tre forhold trolig vil begrense nytteverdien for mange selskaper.

  1. Krav om samtykke fra hver enkelt panthaver.

    En tvangsakkord kan ikke påtvinges alle kreditortyper. Dersom rekonstruksjonen skal gjøre inngrep i pantsikrede krav, forutsetter loven individuelt samtykke. Hvis for eksempel ett medlem av et pantsikret banksyndikat er imot å godta en betalingsutsettelse eller gjeldskonvertering, er låntageren like langt innenfor som utenfor loven.
  2. Loven gjør det vanskelig å rekonstruere konserner.

    Det er ikke uvanlig at konsernselskaper stiller garantier og sikkerhet for hverandres gjeld. Hvis en tvangsakkord skriver ned gjelden til ett konsernselskap, kan dette utløse ansvar under garantier stilt av andre konsernselskaper. Nettoeffekten for konsernets samlede gjeld blir dermed null, med mindre man også gjennomfører rekonstruksjon i selskapet som har stilt garantien. I situasjoner hvor garantisten har få eller ingen andre kreditorer, ender man opp med et krav om individuelt samtykke.
  3. Loven gjør det ikke enklere å reforhandle tyngende leieavtaler.

    Loven gir begrensede muligheter til å endre løpende avtaler, som avtaler om leie eller leasing av forskjellig løsøre og avtaler om leie av lokaler. Slik reglene fungerer, kan selskapet velge mellom å fastholde kontrakten, fremprovosere heving fra motparten eller å benytte seg av lovens adgang til å si opp avtalen. Erstatningskravet vil da inngå i tvangsakkorden. Det som derimot ikke kan oppnås uten kontraktsmotpartens samtykke, er å endre avtalevilkårene.

Hvis for eksempel en avtale om leie av lokaler er driftskritisk for et selskap, har ikke selskapet annet valg enn å fastholde avtalen, selv om leien er høyere enn markedspris.

Det er gode grunner til at rekonstruksjonsloven begrenser hva en tvangsakkord kan gå ut på. Justis- og beredskapsdepartementet varslet nylig at det skal vurdere lovens fremtid. Departementet bør følge norske selskapers eksempel og søke inspirasjon til nye løsninger i utenlandsk rett. Aller helst bør det oppnevnes et lovutvalg bestående av personer med ekspertise innen rekonstruksjon og restrukturering.

Referanse

Sjur Swensen Ellingsæter og Marie Meling. Rekonstruksjonslovens muligheter og begrensninger. Tidsskrift for forretningsjus 01–02 / 2020 (Volum 22).

Innlegget ble først publisert på DN.no 16.12.20.

Kommentarer

Du kan også se alle nyheter her.
BI Business Review

Nyhetsbrev

Meld deg på for oppdaterte nyheter fra BI Business Review!

Meld på