Om du kan velge deg en superkraft, hva ville den vært? Fly, leve evig eller svinge deg rundt i edderkoppspinn som Spiderman? Tenk om igjen. Kanskje du heller burde velge validering?
- Validering handler om å anerkjenne eller gyldiggjøre andres følelser fremfor å prøve å endre dem, forklarer Per Magnus Thompson som er psykolog og førsteamanuensis på Handelshøyskolen BI. Han forsker på validering og underviser MBA-studenter og næringslivsledere i det.
Lærer du deg validering kan du bygge opp mennesker du møter på din vei til å ha det bedre. De vil lære seg å forstå og stole på sine følelser, og håndtere dem på en konstruktiv måte. Er ikke det en superkraft?
Om en venn kommer til deg og forteller at hun er misunnelig på en kollega som har blitt forfremmet, så kan du validere med å svare følgende: «Jeg forstår at du opplever det sånn, fordi du har jobbet hardt og synes at du fortjener anerkjennelse på jobben».
- Å bekrefte andres følelser betyr å vise at det de føler gir mening, og at det er helt greit å føle det sånn. Validering gjør at folk føler at de ikke er alene om å føle det slik og slipper å skamme seg eller føle at de må skjule følelsene sine, sier Thompson.
Følelser er et nyttig signalsystem og å validere er en god nøkkelferdighet i møte med mennesker rundt oss. Du vil kunne hjelpe medmennesker til å bygge robusthet og emosjonell kompetanse.
Når Thompson kurser ledere, trigges de instinktivt til å bli mer validerende i lederrollen, fordi de selv kjenner på kroppen hvor godt det er når følelsene deres blir anerkjent.
- Ser vi på forskningen, så er det minst to gode grunner til å validere og “bli med inn” i andres følelser. For det første, ubehagelige følelser blir mindre og mer håndterlige når andre forstår og aksepterer dem. For det andre, du får et bedre forhold til deg selv når de rundt deg er vennlige og nysgjerrige på hva du føler – du lærer at sånn du føler er helt greit og helt normalt. Og dette er kjernen i god selvfølelse, forklarer Thompson som forsker på empati og relasjonell ledelse.
Mye av forskningen på dette området har fokusert på barn og ungdommer. Funnene er klare på at hvordan vi møter barns følelser har mye å si for deres emosjonelle, sosiale og psykiske utvikling. Validering viser seg å også være en viktig del av velfungerende parforhold.
- Noe av den aller mest interessante forskningen på feltet viser at systematiske treningsopplegg har veldig god effekt. Blant annet er det et spennende Ph.d.-prosjekt ved Universitetet i Oslo der foreldre til barn med utfordringer får opplæring i validering, forteller Thompson.
Å bli invalidert derimot kan oppleves ganske ille. Ofte er nemlig vår første respons i møte med vonde følelser å ugyldiggjøre dem. Når noen er stresset, irritert eller fortvilet vil vi gjerne si noe som får dem til å føle seg bedre. Et optimistisk “det kommer til å gå bra”, et oppmuntrende “dette klarer du” eller kanskje gi dem et godt råd. Å prøve å hjelpe folk ut av ubehagelige følelser er noe vi alle stadig gjør.
Si at en person kommer til deg og forteller at de synes noe er vanskelig. Om du svarer «Ja, men det er jo ikke noe problem, du er jo kjempeflink», så mener du godt. Du vil jo ikke at personen skal føle det sånn, men personen kan selv føle at de ikke blir forstått.
Som enkelthendelse er ikke dette problematisk, men om personen opplever dette igjen og igjen, begynner det å tære på personens selvbilde. Å møte andres vanskelige følelser med rasjonelle argumenter, problemløsing, bagatellisering eller ved å bytte tema er verken effektivt eller relasjonsbyggende.
- Forskning på langtidseffekter hos barn av sterkt invaliderende foreldre, er skremmende lesning, og en tydelig oppfordring til foreldre om å møte barn med forståelse. Barn som blir oversett eller belært om hva de bør føle kan få mentale sår for resten av livet. Laboratorieforskning på voksne viser hvordan man på få minutter får fysiologiske utslag og stressreaksjoner dersom man utsettes får gjentagende invalidering, sier Thompson som selv forsker på dette i ledelsesettinger.
Validering er altså ikke vår naturlige ryggmargsrefleks. Vær klar over at du kommer til å fortsette å invalidere, men du blir bedre ved å trene.
Hvordan øver du deg på validering?
Psykologer og terapeuter validerer stadig sine pasienter. Hvis alle begynner å praktisere dette, vil vi oppmuntre, hjelpe og inspirere hverandre frem.
Når du nå setter i gang med å øve kan du oppleve at det er lettere sagt enn gjort. Vær derfor klar over at validering i stor grad handler om empati og det å orke å virkelig leve seg inn i den andres situasjon. Gjør vi ikke det blir fort responsen vår upresis og platt. Selv om innlevelse kan være både emosjonelt krevende og til og med ubehagelig der og da, gir det altså uttelling både for deg selv og den andre på lengre sikt.
- Dypest sett handler validering om verdier og menneskesyn. Dette med å anerkjenne andres følelser har sitt utspring fra humanistisk psykologi og antagelsen om at folk får det bedre når de blir møtt med aksept, forståelse og vennlighet, understreker Thompson.
Med et slik verdigrunnlag i bunn, vil validering virkelig fungere som en superkraft. Du vil gjøre verden bedre for menneskene rundt deg fordi de opplever at følelsene deres virkelig blir tålt, sett og forstått.
Om du selv har opplevd å ikke bli emosjonelt anerkjent, er det du ikke kjenner igjen dine egne følelser. I noen tilfeller skyldes dette foreldre som ofte ba deg om å være mindre nærtagende. Kanskje har du også en partner som misliker hvordan du reagerer på ting, noe som bare bidrar til å gjøre reaksjonen din sterkere.
Når du nå skal ut å øve, valider også deg selv underveis. «Det er ikke så rart at jeg ikke får det til med en gang. Det skal litt til å mestre det. Denne gangen var jeg for sliten og hadde ikke overskudd til å leve meg inn i den andres følelser.»
Ved å anerkjenne våre egne følelser, tar vi kontroll over dem, i stedet for at de få kontrollen over oss.
Validering er et begrep innen flere psykologiske tradisjoner, og positive effekter av validering er godt dokumentert. I Norge gjøres det nå forskning som sammenligner ulike opplæringsmetoder i validering.
Internasjonalt er det en økende interesse blant organisasjonspsykologer for denne ferdigheten og det tilhørende rammeverket Emosjonsfokusert ferdighetstrening (J. Dolhanty).
"Å bekrefte andres følelser betyr å vise at det de føler gir mening, og at det er helt greit å føle det sånn. "
Kilder:
Thompson, P. M. M., Fosse, T. H., & Skouverøe, J. B. (in press). Leaders that don't care. Investigating leader caregiving from an attachment-theoretical perspective. The Psychologist-Manager Journal.
Witkowski, G. (2017). The Effect of Emotionally Validating and Invalidating Responses on Emotional Self-Efficacy. (PhD-thesis)
Shenk, C. E., & Fruzzetti, A. E. (2011). The impact of validating and invalidating responses on emotional reactivity. Journal of Social and Clinical Psychology, 30(2), 163-183.
Publisert 20. januar 2021