Ledere trenger å lytte aktivt til hva folk sier, og ikke bare passivt høre på dem.
For noen år siden ble jeg beskyldt for å være en utro lytter. Det var en sviende og skarp melding, som jeg ikke har klart å glemme. Den dukket opp i et seminarrom på La Manga i Spania. Der holdt jeg kurs om ledelse for norske fotballtrenere.
En del av jobben min var å være ordstyrer under en diskusjon om godt lederskap i fotball. En av trenerne ba om ordet. Mens han snakket, saumfarte jeg rommet for å se om andre meldte seg på. Underveis må treneren ha fått en fornemmelse av at jeg ikke fulgte med på hva han sa. Plutselig stoppet han opp, så på meg og sa «Øyvind. Du er en utro lytter.» Så satt han seg taust ned, med armene i kors foran seg.
- Har du lyst til å lære mer om dette, se vårt kurstilbud på BI Executive-videreutdanning: BI Executive Videreutdanning
Hierarki i rommet
Det fantes et uuttalt hierarki i dette rommet. Noen av trenerne var tidligere landslagsspillere. En av dem hadde vært med på å slå Brasil i Marseille i 1998. Høy status gjorde at enkelte brukte flere ord og møtte større interesse fra resten av forsamlingen enn andre. Utbruddet mot meg var nok et uttrykk for en frustrasjon over at her var det bare noen utvalgte som fikk lov til å ta stor plass. Denne skjevheten kunne jeg gjort mer for å utjevne. Jeg kunne vært ekstra oppmerksom på bidragene fra dem som ikke befant seg helt i toppsjiktet blant trenerne.
Aktiv lytter
Det hører med til godt lederskap å være en aktiv og engasjert lytter. Det å lytte til hva en annen har å si er noe mer enn bare å høre etter. Lytting er en aktiv handling, noe som gjerne krever høy grad av konsentrasjon. Du må være mentalt til stede. Det er bortimot umulig å lytte mens du holder på med andre ting. Å høre på noen innebærer ikke noe annet enn at ørene dine fanger opp lyden fra den andres stemme. Du kan høre på en annen uten å få med deg noe som helst av budskapet.
Søren Kierkegaard skrev at den som vil hjelpe en annen person, må starte opp med å finne ut hvor den andre befinner seg. Uten å forstå den andres ståsted, er det ikke mulig å hjelpe effektivt. En hjelper som ikke oppsøker den andre der vedkommende er, er trolig mer opptatt av å skinne selv enn å hjelpe.
Noe av det samme gjelder for ledelse. Den som vil være leder for andre, trenger å finne ut hvor de befinner seg, og møte dem der de faktisk er. Da er det avgjørende med engasjert, målrettet og konsentrert lytting.
En aktivt lyttende leder er nysgjerrig, og graver etter flere detaljer i det den andre snakker om:
- Har jeg forstått deg riktig når jeg oppfatter at du mener a, b og c?
- Hva mer skjedde? Hvordan utviklet det seg videre?
- Hvilke andre ting synes du er viktig?
- Hva tror du bør gjøres videre?
Slike spørsmål er med på å markere at det er den andre som er hovedperson. Den lyttende lederen lener seg fremover og prøver å finne mening i det medarbeideren forteller.
Endestasjoner som en samtale
Det kan være ulike endestasjoner for en samtale hvor lederen har vært en aktiv lytter. Er det meningen å komme til en konklusjon? Er det forventet at lederen trekker noen slutninger og bestemmer veien videre? Her er det om å gjøre å ikke ødelegge det gode arbeidet som er gjort frem til dette tidspunktet.
Det kan godt hende at punktum for samtalen skal settes av medarbeideren. I denne omgang var det nok å bare få luftet tankene sine for en lyttende leder. Nå er ting klarere. Lederen trenger ikke å komme med fasiten med to streker under. Forsøk å på å gjøre dette, kan legge mye godt lyttearbeid i grus.
Lyttende lederskap handler også om å håndtere hierarkiet i rommet, noe jeg ikke mestret så godt på La Manga den ettermiddagen. Det er ikke de som allerede tar stor plass som trenger mest oppmerksomhet. Lederen kan kompensere for ujevnhetene ved å løfte frem stemmene til folk som ikke kan flyte på tidligere meritter. Nøkkelen til å komme videre kan ligge hos dem som har en mer beskjeden personlig historie, men som forstår den aktuelle situasjonen bedre enn noen annen.