Når vaksinetilgang er rasjonert, er det etisk problematisk å nekte personer muligheten til å ta en vaksine de selv ønsker. Et valgfritt tilbud om AstraZeneca- og Janssen-vaksinene vil gi betydelige velferdsgevinster.
Utsatt vaksinering har store kostnader for samfunnet og for enkeltpersoner. Et tilbud som sørger for at flere får vaksine raskere kan være vesentlig for den enkelte og samtidig sørge for tidligere gjenåpning av samfunnet.
Smittetrykket i Norge i dag er lavt fordi vi over lang tid har levd med svært strenge smitteverntiltak. Tiltakene holder smitten under kontroll, men innebærer også en betydelig tiltaksbyrde. Inntil befolkingen er immun, er strenge tiltak nødvendig.
Økt vaksinasjonstempo kan gi lettelser i tiltak
I dag står vi i en situasjon hvor vi har muligheten til å redusere varigheten på tiltakene ved å øke vaksinasjonstempoet. Men økt tempo krever at vi tar i bruk vaksiner som i sjeldne tilfeller kan føre til alvorlige bivirkninger. Kan velferdsgevinstene av å korte ned varigheten av pandemi og smitteverntiltak rettferdiggjøre bruk av disse vaksinene?
«For verdens befolkning og særlig de fattigste landene, er AstraZeneca og Janssen sentralefor å redusere pandemiens konsekvenser", skriver artikkelforfatterne. ( Foto: Centers for Disease Control and Prevention (CDC), Unsplash.com).
I den samfunnsøkonomiske analysen i ekspertutvalgets rapport forsøkte vi å tallfeste kostnadene ved senere gjenåpning. De viktigste tapene er redusert verdiskaping grunnet lavere økonomisk aktivitet og redusert velferd knyttet til at vi alle begrenses av tiltakene, i større eller mindre grad.
Velferdstapet inkluderer lavere trivsel, tapt sosialt samvær og begrenset tilgang på aktiviteter. Ifølge vår analyse er samfunnets samlede gevinster ved å bruke vaksinene større enn anslag på helsetap fra bivirkninger ved bruk.
Norge er i en nedtrappingsfase og på vei inn i sommeren. Derfor må kostnadsanslag fra tidligere samfunnsøkonomiske analyser, som Holden-utvalget, nedskaleres gjennom perioden vi ser på og i takt med at vaksineringsgraden øker.
Velferd- og produksjonstap
Selv om vi ser på en nedtrappingsperiode, vil det påføre samfunnet et betydelig velferd- og produksjonstap om vaksineringen, og dermed nedtrappingen, forsinkes.
Gjennom en valgfri ordning kan enkeltpersoner med vektige grunner selv velge å ta disse vaksinene utenfor vaksineprogrammet. For personer som ellers må vente mange uker på en vaksine i programmet, kan det være individuelt rasjonelt å ta en virusvektorvaksine nå, selv om dette innebærer en viss risiko for alvorlige bivirkninger.
For individet er ikke det nasjonale smittetrykket avgjørende, men smitterisikoen på jobb eller i nærmiljøet. Mange har også ønske om å beskytte andre. Valgfri vaksinering gir mulighet til tidligere å kunne bevege seg i samfunnet med beskyttelse mot covid-19, med de fordeler det innebærer for individ og samfunn. Når vaksinetilgang er rasjonert, er det etisk problematisk å nekte personer muligheten til å ta en vaksine de selv ønsker.
Gevinster ved virusvektorvaksiner
Bruk av virusvektorvaksiner i en knapphetssituasjon vil innebære positive eksterne virkninger ved at pandemien kan slås ned raskere, og smitteverntiltak kan lempes på tidligere. Gevinsten ved mindre smitte vil ikke bare tilfalle dem som tar virusvektorvaksine, men også andre personer som raskere kan få annen vaksine. I tillegg vil pandemien dempes raskere og smitteverntiltak kan avvikles tidligere. Velferden vil også øke ved at de som har størst nytte av disse vaksinene gis tilgang til dem.
Når det er ønskelig at flest mulig lar seg vaksinere, så er gevinsten stor ved å bruke virusvektorvaksinene. Dette rettferdiggjør stor ressursbruk for å gjøre vaksinene enkelt og raskt tilgjengelige, samt mulig oppfølging av de som tar vaksinen, hvis dette kan redusere risikoen for alvorlige bivirkninger.
Pandemien er global, og mange land er i en alvorlig situasjon. For verdens befolkning og særlig de fattigste landene, er AstraZeneca og Janssen sentrale for å redusere pandemiens konsekvenser. Et nei til bruk av virusvektorvaksiner i Norge vil kunne øke skepsisen til disse vaksinene i andre land. Selv en marginal reduksjon i vaksineopptak globalt, kan få store konsekvenser.
Å tillate videre bruk utenfor programmet har en tydelig signaleffekt internasjonalt og vil være i tråd med anbefalingene fra WHO og EMA.
- Kronikkforfatterne er begge medlemmer av Ekspertutvalget om virusvektorvaksiner.
Referanse
Innlegget ble først publisert på VG, 12.05.21.